Hvordan får vi kunnskap?

Barn og unge får store mengder informasjon fra ulike kilder og gjennom ulike kanaler. Gjennom internett og sosiale media blir de presentert for påstander, meninger og informasjon som det kan være vanskelig å forholde seg til og å vurdere. I Refleks, Gyldendals læreverk i samfunnsfag for barnetrinnet, har forfatterne lagt stor vekt på at elevene skal reflektere over sin egen kunnskap.

– Gjennom å ha forståelse for hvordan vi kommer fram til kunnskap vil elevene gradvis kunne opparbeide en egen evne til å vurdere og forholde seg kritisk til informasjon og til ulike informasjonskilder, sier Yngve Skjæveland. Han er professor i samfunnsfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og en av forfatterne av Refleks. 

Praktiske oppgaver 

I Refleks 5 Samfunnsfag er hele det første kapittelet viet kunnskap og samfunnsfaglig metode. Elevene lærer først om hvordan man undersøker og så analyserer og presenterer funn. De møter blant annet Ajit som synes foreldrene har for strenge regler om gaming, og vil finne ut om de andre i klassen for lov til mer enn ham selv. Han lager en spørreundersøkelse og presenterer funnene for sine foreldre. 

Lærngsinnhold fra Refleks i Skolestudio. Klikk her for å se innholdet.

– Det vi ønsker er å gi elevene konkrete redskaper til å tilegne seg kunnskap, både i og utenfor skolen. Gjennom praktiske oppgaver får elevene sjansen til å utforske ulike tema og oppleve at de kan finne fram til ny kunnskap, sier Skjæveland. 

Kritisk tenkning 

Fagfornyelsen og den nye læreplanen legger stor vekt på utforskende læring og på elevenes refleksjon og aktive tilnærming til fagstoff. Samfunnsfag handler ikke bare om å læra fakta, men også om at elevene selv kan finne fram til informasjon om samfunnet og kritisk kunne vurdere informasjon. 

– Å skille mellom fakta og fiksjon, og til og med løgn på nettet er vanskelig, også for voksne. Å lære elevene å tenke kritisk rundt bruk av kilder er en viktig oppgave, både i arbeidet på skolen og i fritiden, sier Stig Hosteland, lærer, historiker og medforfatter av Refleks. 

– Dette er jo heller ikke noe som skjer på ett bestemt nivå i utdanningsløpet. Kritisk tenkning er en langvarig og gradvis prosess. Det vil derfor være verdifullt at elevene på et tidlig stadium får sjansen til å reflektere over hvordan man får kunnskap, supplerer Skjæveland. 

Dybdelæring 

I Refleks får elevene jobbe med historiske spor, feltarbeid, kart og statistikk. Å arbeide med kilder har alltid vært sentralt i samfunnsfaget. Refleks gjør elevene i stand til å bruke kilder på en god og kritisk måte, mener forfatterne. 

– Dette handler også om dybdelæring som er sentralt i fagfornyelsen. At en kan ta med seg ferdigheter og kunnskaper fra et fagområde og over i et annet.