Uteskole skaper læringsglede og motivasjon

– Uteskole er ikke så vanskelig! Bare gjør det, sier May Liss. Det som startet som et korona-tiltak, endte med å bli en fast del av skolehverdagen.

Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke | Foto: May Liss Tollefsen Akselsen

I 2. klassen til May Liss Tollefsen Akselsen på Aursmoen skole er elevene vant til å være ute. Uteskole er ikke forbeholdt spesielle anledninger, men er en fast del av rutinen flere ganger i uka.

– Vi starter gjerne med et tema i klasserommet, der elevene også får jobbe litt i boka. Timen etter går vi ut og løser ulike oppgaver, og så samles vi inne til slutt og tar kanskje en økt på iPaden, sier May Liss.

Arbeid med Saltos lure leseknep kan fint gjøres ute.

For May Liss er det viktig å variere arbeidsmetodene, slik at alle opplever mestring på sin måte.

– Elevene trenger både å bla i en bok, lære å bruke digitale verktøy og å bevege seg. Min erfaring er at mange elever faktisk også lærer bedre når de får lov til å være fysisk aktive. Jeg ser også at elever som synes det kan være vanskelig å sitte stille, tar med seg mestringsfølelsen de får ute, inn i klasserommet. Samtidig gjør variasjonen at de ikke rekker å gå lei. Etter en økt ute synes de det deilig å sette seg ned i ro og jobbe med oppgaver i en bok eller på iPad.

Gjør det enkelt

Selv om May Liss er en dreven uteskolelærer, er hennes viktigste råd til andre lærere som ønsker å være mer ute: Gjør det enkelt.

– Ikke tenk at du må gjøre noe helt annet ute enn det du ville gjort i klasserommet. Ta gjerne med både lese- og skriveoppgaver ut.

En av May Liss sine favoritter er å jobbe med nivådelte tekstoppgaver i matematikk i skogen. Da tar de med seg klesklyper og lapper med oppgaver og henger opp lappene i et tre. Elevene trekker lapper med oppgaver på to ulike nivåer, løper tilbake til plassen sin i skogen for å løse dem – og kommer fram til treet igjen når de har svaret på oppgaven.

Her jobber klassen til May Liss med nivådelte tekstoppgaver i matematikk.

– Men det kan være lurt å akseptere litt kaos, for jeg vet aldri helt hvordan det kommer til å gå. Noen elever velger å samarbeide selv om det ikke alltid er planen. Noen oppdager kanskje en fugl eller en kul bil på veien, ler May Liss.

Trenger ikke mye utstyr

Man skulle kanskje tro at uteskole krever både store utearealer og masse utstyr. På Aursmoen skole bruker klassen stort sett skolegården og en liten nærskog når de er ute. Andre ganger kan de for eksempel ta en tur ut i trafikken for å jobbe med tabeller. Av utstyr bruker de ofte kjegler og baller, men May Liss bruker også billig materiell som isbokser, pappkopper eller ballonger.

– Allier deg med foreldrene, og be dem sende med ungene ting du kan bruke.

Uteskole krever ikke mye og dyrt utstyr. 

Mer motivasjon

For May Liss ble uteskole en slags redning. Den erfarne barneskolelæreren strevde med å finne motivasjonen som lærer i perioden før korona-pandemien brøt ut.

– Jeg var sliten og manglet inspirasjon, og jeg følte meg egentlig ganske ferdig med læreryrket, innrømmer May Liss. – Men da vi måtte flytte undervisningen ut som et smitteverntiltak, merket jeg at både jeg og elevene likte det godt. Den fine, lille samtalen med elevene kom tilbake og jeg kunne se barna på en annen måte. Så da bestemte jeg meg for å satse på dette fullt ut!

Hun håper at hun kan være til inspirasjon for andre lærere som har lyst til å satse på uteskole, og hun deler raust av sine erfaringer i en egen Facebook-gruppe. Der får over 10 000 følgere ta del i erfaringer og, ikke minst; alle undervisningsoppleggene til May Liss kan lastes ned helt gratis.

– Det kan være krevende å ta skrittet ut av den vante lærerhverdagen, men mitt råd er bare å hoppe i det, prøve og feile. Du trenger ikke å være ekspert – det er i hvert fall ikke jeg!