Tips til deg som skal formidle nyheter til barn

Aftenposten Junior sitter på mye kunnskap og erfaring etter ti år med formidling av nyheter til barn. Metodene de jobber etter er også overførbare til klasserommet.

Tekst: Cecilie Falch-Eriksen

Redaktør i Aftenposten Junior, Mari Midstigen, opplever at barn er interesserte i nyheter så lenge man gjør innholdet relevant og tilgjengelig.

– Vi ser at mange barn synes dramatiske nyheter er spennende, men de har ofte mange spørsmål. Ofte trenger man å bruke litt tid for å svare på det de lurer på. Lærere som planlegger å bruke ti minutter i begynnelsen av timen til nyheter, kan ende opp med å bruke hele skoletimen på én nyhet, sier Midtstigen.

Jobber mye med språk

– For å gjøre innholdet relevant for barn, tilpasser vi språket og nivået. Språket skal være så enkelt som mulig.

– Samtidig er nyheter en fin måte å øke ordforrådet på. Derfor markerer vi viktige ord man bør lære seg i gult og forklarer ordet, det gjør vi både i avisen og digitalt.

Midtstigen minner også om at det er lett å glemme at barn ikke har de samme referansene som oss voksne. I redaksjonen går de ofte flere runder for å finne riktig nivå slik at barn forstår.

– Det er ikke sikkert barna vet så mye om 2. verdenskrig eller 22. juli. Da må vi forklare ting grundig fra bunnen av.

Snakker med barn og unge

Noe av det viktigste redaksjonen i Aftenposten Junior gjør, er å være i dialog med barn – både for research og for å teste innholdet.

– Vi snakker mye med barn i målgruppen om hva de har hørt og hva de lurer på. Så prøver vi å skrive en artikkel som svarer på flest mulig spørsmål.

Aftenposten Junior jobber primært med to kategorier nyheter – store nasjonale eller verdensomspennende nyheter og de mer nære tingene som barn er opptatt av. Når det kommer til de vanskeligste nyhetene, som krig og terror, jobber Junior-redaksjonen mye for å unngå å skremme barn.

– Vi opplever at ganske små barn lett får med seg hva som skjer, men uten at de får noen gode forklaringer. Ofte kan det være en komplisert historie og få enkle svar. Hva var det som skjedde 25. juni i Oslo? Hvorfor skjøt han? Det er ingen enkel forklaring på dette. Da skriver vi om det vi vet samtidig som er tydelige på hva det er vi ikke vet.

Redaksjonen konsulterer gjerne fagfolk som kan mye om kommunikasjon med barn. Samtidig sitter redaksjonen på mange års erfaring slik at de vet mye om hvordan barn responderer på tøffe nyheter.

---

Les mer om samarbeidet Gyldendal har med Aftenposten Junior Skole

---

– Vi må ta barn på alvor og forklare hva som har skjedd, men styre unna de mest groteske bildene og detaljer som kan virke skremmende. I tillegg pleier vi å finne et konstruktivt element. Det er ofte lite konstruktivt med krig og terror, men vi kan fortelle at det er noen voksne til stede i samfunnet som jobber for å løse konflikten og få slutt på krigen.

↓

Les videre! Fem tips til lærere som skal formidle nyheter til barn

↓

Hvordan forholder man seg til sosiale medier?

Midtstigen forteller om en aktuell nyhet mange barn er opptatt av – en video som er delt i sosiale medier med en gutt som banker opp en annen. For selv om målgruppen til Aftenposten Junior er under aldersgrensen for sosiale medier, viser tallene at veldig mange barn har kontoer her.  

– Voldsfilmen er skremmende, samtidig er dette en del av norske barns virkelighet, og det må vi ta på alvor. Internt i redaksjonen diskuterer vi hvordan vi skal dekke saker som dette. Her er det barn som er involvert og allerede er veldig eksponert, som må beskyttes. Derfor kommer ikke vi til å skrive konkret om filmen, men vi kan skrive mer generelt om voldsvideoer og vinkle det mot hvordan politiet jobber med denne type saker.

– Selv om vi skriver om sosiale medier, vil vi aldri oppfordre leserne våre til å for eksempel følge med på en influenser. Vi fokuserer på andre ting, som språkbruk, utestenging, skjult reklame, algoritmer, personvern og bildedeling.

Unngår dommedagsvinkling og pekefinger

Aftenposten Junior skriver ikke bare om store, alvorlige nyheter. Her finner barna også mye de synes er gøy. Gaming er et tema som engasjerer mange.

– Vi er ganske alene om å anmelde nye spill med lav aldersgrense og dele spillnyheter. Roblox og Minecraft er kjempepopulært. Mange er også interessert i dyr. Spesielt de yngste elsker søte dyr, og dyr kan også være en fin inngang til å skrive om natur og klima.

Når det kommer til klima, er Midstigen opptatt av å unngå dommedagsvinkling på sakene.

– ­Vi prøver også her å vinkle nyhetene mot det konstruktive, for eksempel at det kommer en robot som rydder havet for plast eller at vi har klart å redde en utrydningstruet dyreart. Vi skal ikke være pekefinger. Jeg har snakket med niåringer som helt seriøst tror de ikke har noen planet å bo på når de blir store. Det er alvorlig og kan føre til at barn blir apatiske og deprimerte. Klimaangst er noe som spesielt preger de barna som har lett for å bekymre seg.

Imponert over lærere

Mari Midtstigen brenner litt ekstra for Aftenposten Junior Skole som gjør nyheter tilgjengelig for alle barn på skolen.

---

Se siste nytt fra Aftenposten Junior Skole

---

– Når jeg besøker klasserom ser jeg et tydelig skille mellom barn som kommer fra hjem der nyheter er et tema og ikke. Det er rett og slett et samfunnsproblem hvis det bare er en liten del av norske barn som blir eksponert for nyheter. Derfor er det veldig bra å få aktualitet inn i skolen.

– Jeg er imponert over lærerne jeg møter. Det er mange som kan mye om kildekritikk og som bruker nyheter og aktualitet i undervisningen. Det er inspirerende å se hva man kan få til av engasjement rundt et tema når man knytter det til noe som skjer her og nå, avslutter Midtstigen.