Hva er utforskende undervisning?

Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag, står det i læreplanen i naturfag. Men hva skal til for å oppnå dette? Holder det at elevene får gjøre forsøk og dra på tur?

Tekst: Tonje Nielsen, redaktør i Gyldendal

Aktivitet 1: Klassen får beskjed om at løkens celler inneholder stoffer som reagerer med hverandre og danner en gass, og at øynene vil reagere på denne gassen. For å rense øynene skilles det ut tårer fra tårekanalene. Dette er et eksempel på hvordan kroppens systemer kan beskytte oss fra skadelige stoffer. Videre får elevene beskjed om at de nå skal sjekke om dette stemmer ved å skjære i en løk og se om de begynner å gråte.

Aktivitet 2: Ei elevgruppe på fire får beskjed om at halvparten skal ha på seg beskyttelsesbriller og halvparten ikke, mens de skjærer skiver av en løk. Så får de beskjed om å beskrive hva som skjer.

Er dette utforskende opplegg? I begge oppleggene får elevene teste en hypotese, eller i det minste en antakelse ut ifra hva de har lært, de får jobbe praktisk og de får førstehånds erfaring med både kjemi og biologi i ett og samme undervisningsopplegg. Hva skal egentlig til for at vi kan kalle undervisningen utforskende?

Man trenger ikke å se lenger enn til kjerneelementene i læreplanen for å forstå at naturfag omfavner alt som skjer rundt oss og inni oss. Naturfag favner om så mange temaer at variasjon må bli en naturlig del av undervisningen. I kjerneelementet naturfaglige praksiser og tenkemåter presiseres dette. Der står det at i arbeid knyttet til naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal:

"...elevene oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv".

Flytende overganger

At elever aktiviseres, trenger ikke nødvendigvis å innebære at de utforsker noe. At elever undrer seg over et spørsmål, trenger heller ikke bety at de utforsker. Undring, aktivisering og prosjektbasert undervisning er begreper og metoder med flytende overganger.

Forskning på undervisning med disse begrepene som utgangspunkt har fått mye fokus de senere årene. Aktiviserende undervisning trenger ikke å innebære annet enn at elevene ikke er passive mottakere av informasjon. At elevene deltar i en diskusjon eller lager en veggplakat, kan kategoriseres som aktiviserende undervisning. 

Det som skiller utforskende undervisning fra undrende undervisning, er at undring i seg selv kan være målet med det siste. For eksempel kan aktivitet nummer 2 vekke elevenes nysgjerrighet ved at de grubler over hva som skjer når tårene renner hos halve gruppa når de skjærer løk.

Et førlesingsspørsmål eller en tankevekker kan også være eksempler på undervisningsaktiviteter med en undring som mål. Men, veien fra at elevene grubler over noe til at de finner ut hva et fenomen skyldes, kan være lang.

Utforsking med systematisk metode

Vi kan si at den utforskende undervisningen har som mål å undersøke en problemstilling eller hypotese og finne svar på hvorfor noe er som det er. Her kommer de naturfaglige praksisene og tenkemåtene inn i bildet. Ved å bruke systematisk metode for utforskning kan elevene finne ut hvorfor man begynner å gråte når man kutter løk. Aktivitet nummer 2 kan være et fint utgangspunkt for å formulere en hypotese, for så å undersøke fenomenet nærmere ved å for eksempel bruke metoden som foreslått.

Kilde: Andersen, H.P, Fiskum, T.A og Rosenlund, M.R Hva menes med undrende, utforskende og aktiviserende undervisning? Hentet fra: Den engasjerte eleven (2018).

Slik kan du utforske naturfag med Refleks og Element: