Nyttige tips før du velger nytt læreverk for videregående

Skolen har lenge stått i to store endringsprosesser; fagfornyelsen og digitalisering. Selv om arbeidet med å implementere nye læreplaner kanskje er over, så er dey fortsatt mye å få oversikt over, og det kan være vanskelig å orientere seg blant alle løsningene. Pandemien har gjort én til én-klasserommet mer vanlig, men papirbøkene er fremdeles foretrukket på noen trinn og i enkelte fag, alene eller sammen med digitale læremidler.

Trykte eller digitale læremidler?

Holmen skole i Oslo har elever i 1.-4. trinn, og fra høsten åpner de opp for 5. trinn. Når de nå skal begynne å se på ressurser for mellomtrinnet, bygger de på egne erfaringer gjort underveis.

– Selv om vi er en såkalt heldigital skole, benytter vi fremdeles tradisjonelle lærebøker, forteller rektor ved Holmen Skole, Tor Tangen. Han forklarer:

Til de yngste elevene er det ikke viktig om det er analogt eller digitalt, men om det er riktig verktøy for læringen. Det kan for eksempel være ekstra utfordrende med digitalt leseverk når det kommer til lesetrening, hvor gjenskinn i skjermene gjør det vanskeligere å lese og bruk av lesefinger ikke er like lett

– I praksis betyr det at vi i noen fag beholder papirbøkene, forklarer Tangen.

Faglig prosess

Tangen understreker at vurderingen av nye læreverk ved Holmen Skole er en faglig prosess. Skolelederen henter inn tilbud fra ulike leverandører. Disse settes opp som en ressursbank, hvor lærerne kan teste og diskutere i team ut fra sine behov.

– Vi shopper rundt med tanke på hva vi ser fungerer for oss og hvordan elevene responderer. Det viktigste er at kompetansemålene blir møtt på en god måte, og at elevene responderer bra, sier Tangen.

– Lærere snakker også mye sammen på tvers av fag og skoler og anbefalinger fra andre pedagoger kan også være fint å ta med inn i beslutningsprosessen, tipser skolelederen på Holmen Skole. 

Utprøvingsperiode

Skoleeier Horten Kommune hadde nettopp startet sin innkjøpsprosess for digitale læremidler da samfunnet stengte ned i mars 2020.

– Da åpnet alle forlagene de digitale løsningene sine og vi fikk en fin utprøvingsperiode. Vi hentet inn råd og innspill fra kommunale fagkoordinatorer, og lærerne ga tilbakemeldinger på løsningene de hadde brukt gjennom et spørreskjema. Denne informasjonen brukte vi til å skrive et solid konkurransedokument for innkjøp av læreverk, forteller prosjektleder for digitalisering i Hortenskolen, Morten Bjerkeskaug.

Totalt fikk Horten Kommune inn tilbud fra 12 forskjellige leverandører. Valget falt på to hovedleverandører av totalpakker og to andre leverandører i enkeltfag, over en toårsperiode.

– Vi klarer ikke per nå å kjøre kun digitale løsninger, og det er ikke sikkert det skal være målet vårt heller. Jeg har god tro på at man finner en god kombinasjon av ulike analoge og digitale læremidler for å nå ut til alle elevene. Vi vil bruke erfaringene og evalueringene fra denne toårsperioden til å forstå behovene til lærerne og elevene, og bruke det som grunnlag for neste innkjøpsrunde, fortsetter Bjerkeskaug.

Nye utfordringer med digitale løsninger

Digitale læremidler har mange fordeler. De oppdateres jevnlig og kan byttes ut oftere enn tradisjonelle lærebøker. Lærere og elever får tilgang til et enormt utvalg av ressurser, ulike tekster, innlesingsmuligheter, bilder og animasjoner, omvendt undervisning og muligheter for å ta notater. Det åpner også for en unik delingskultur, både mellom elever, lærere og skoler, og gir rom for nye undervisningssituasjoner.

Det er likevel viktig å huske på at det er en del flere punkter å ta med i vurderingen av digitalt læremiddel kontra analogt.

– Det er lett å bli mer opptatt av innholdet og den pedagogiske oppbygningen, enn av hva systemene faktisk skal oppnå, mener Kommersiell leder i Gyldendal Undervisning, Lucas Pluto.

Få på plass infrastrukturen

I vurderingen av nye læreverk, spesielt digitale, kan det altså være lurt å stille seg følgende spørsmål:

• Hva skal systemet oppnå? Skal det for eksempel være tidsbesparende slik at det kan frigjøre ressurser?
• Er læreverket intuitivt å bruke, både for lærere og elever?
• I hvor stor grad legger læremidlene opp til utforsking og aktivitet?
• Hvordan er fleksibiliteten med tanke på å jobbe online og offline, på skole og hjemme?
• Hva trengs av infrastruktur og hardware?

Disse punktene og mer til kan leverandørene være med å bidra til å synliggjøre.

– Mange begynner i feil ende og kjøper inn løsninger før hardware og infrastruktur er på plass. Som rådgivere kan vi bistå med å legge en tydelig plan for innkjøpet og sørge for at kommunene og skolene har den infrastrukturen som trengs, forteller Pluto.

Sett av tid til testing

En viktig del av en slik plan er å la skolene teste løsningene grundig i forkant av beslutningsprosessen:

– Det er generelt sett en veldig lav terskel for testing i skolene og det er det smart å benytte seg av. Vi setter opp et eget løp med testperioder for skolene og kommunene, som følges opp med grundig evaluering i etterkant. Da er det lett å se om vi treffer på det nivået vi ønsker, forklarer Pluto.

Grundig forarbeid gir trygghet

Utvelgelsen av digitale læremidler krever med andre ord en litt annen tilnærming enn de tradisjonelle lærebøkene. Bruker man god til å sondere markedet, tester ulike løsninger og sørger for at hardware og infrastruktur er på plass, vil man få større trygghet på valgene man tar. Morten Bjerkeskaug i Horten Kommune har ikke fasiten på den perfekte prosessen, men opplever at de er på god vei:

– Grunnarbeidet er gjort; fagkoordinatorer og lærerne har kommet med innspill underveis, leverandørene har sørget for opplæring i systemene og infrastrukturen er på plass slik at elevene får brukt verktøyene både på skolen og hjemme. I tillegg holder vi litt igjen for å se hva som blir tilgjengelig etter hvert som læreverkene blir ferdigprodusert. Målet er en mest mulig helhetlig løsning, avslutter Bjerkeskaug.