Tema: Aktuelt!
Aktualitet skaper fornyelse i undervisningen
Sofie Høgestøl bruker aktualitet i undervisningen vel så mye for sin egen del som for studentenes. – Det gir meg faglig fornyelse og holder meg engasjert.
Tekst: Cecilie Falch-Eriksen
Sofie Høgestøl er i tillegg til å være foreleser og forsker ved juridisk fakultet på UiO, velkjent fra nyhetssendinger og podkast der temaet ofte er USA og amerikansk politikk. Blant studenter er Sofie Høgestøl kjent for sine engasjerende forelesninger der hun ofte tar utgangspunkt i aktualitet.
– Nylig ble det reist folkerettsspørsmål knyttet til kjernekraftverk i Ukraina. Det kunne jeg ingenting om, men da lærte jeg litt om det sammen med studentene. Jeg får mye ut av å jobbe slik, og det tror jeg også elevene merker.
– Jeg bruker aktualitet for å gjøre faget aktuelt og relevant. Da er det lettere å få studentene til å ta inn pensum. Jeg tror man kan ta aktualitet inn i de aller fleste fag, forsetter Høgestøl.
Sammen med programleder og tidligere diplomat, Eirik Bergesen, har hun podkasten «Det store bildet».
– «Det store bildet» tar utgangspunkt i at vi nå lever i en verden «der alt henger sammen med alt», som Gro (Harlem Brundtland, red.am.) en gang sa. Strømprisene våre handler om forsyningslinjer til EU og Russland, hvordan Putin bruker gass i krigen, og de handler om klima og tørke, sier Bergesen.
– Det å bringe aktualitet inn i klasserommet er å snakke om det som skjer i elevenes liv. Man kobler det å skru av strømmen hjemme til en større politisk debatt. Og videre inn i det store bildet – hvorfor er det slik at strøm er dyrere i år? Hvorfor er mat dyrere? Jo, fordi det har skjedd ting i verden, sier Høgestøl.
Samfunnsengasjement starter på skolen
Verden raser av gårde i et stadig høyere tempo, og Høgestøl mener man må starte allerede på skolen hvis man skal klare å henge med på samfunnsutviklingen fremover.
– Jeg tror du føler deg ganske umyndiggjort i dagens samfunn hvis du ikke skjønner deg på det som foregår i samfunnet rundt deg. Og det må begynne på skolen. Hvordan kan man linke undervisningen til for eksempel strømkrisen og Stortinget som nå innkaller til ekstraordinært møte? Det viktigste jeg gjør som forsker og foreleser er å hjelpe studentene til å forstå kontekst, forteller Høgestøl.
– Det er viktig å være nysgjerrig, hente ny informasjon og nye perspektiver samtidig som man må finne egne forklaringsmodeller og bestemmes seg for hvor man står i en sak, fortsetter Bergesen.
↓
Les videre! Få Høgestøl og Bergesens tips til hvordan du kan få elevene interessert i aktualitet og nyheter.
↓
Aftenposten Junior skole
Nå tilgjengelig i Skolestudio
Aftenposten Junior skole er en digital nyhetstjeneste for barn og unge. Innholdet er spesielt utviklet for elever i grunnskolen og gjør det lettere for lærere å bruke nyheter i undervisningen. Nå får du alle sakene fra Aftenposten Junior skole direkte inn i Skolestudio.
Hvordan få de unge interesserte i aktualitet og nyheter?
Det er stor konkurranse om oppmerksomheten til oss alle der ute. Høgestøl og Bergesen lever et liv der nyheter og samfunnsinteresse både er jobb og hobby, men hvordan skal vi få dagens unge til å interessere seg i aktualitet?
– Throw everything at it and hope something sticks, ler Bergesen.
Han oppfordrer til å ha bøker liggende overalt i huset, høre på podkast og følge medier som er på begge sider av politikken.
– Vi har et fantastisk informasjonstilfang, du må dykke litt ned og ikke velge vekk.
Høgestøl finner også mye godt undervisningsmateriell på YouTube.
– BBC har mange gode forklaringsfilmer, NRK også på sitt beste. Jeg gir studentene mine forskjellige tips, så er det noen som hører på en podkast, noen ser en kort film mens andre leser rapporter.
– Jeg liker godt lydbøker. Uansett er det viktig med mange kilder. Særlig hvis man skal ha et originalt blikk, både når man skal undervise og levere en oppgave, da må man lytte til flere kilder, anbefaler Bergesen.
Høgstøl er opptatt av at de unge i dag får med seg mange informasjonsstrømmer som foreldre og lærere ikke plukker opp.
– Jeg er ikke på TikTok, men hvis jeg hadde vært lærer, ville jeg nok vært der. Jeg hadde heller aldri gått på Snapchat for å få informasjon, men det er mange av de store engelskspråklige mediehusene som lager korte dagshistorier. Her er vi bare i startgropen på mange måter. Det kommer til å bli stadig mer sofistikert.
– I tillegg til nyheter og nettaviser, bøker. Du må lese bøker. Hvis vi ikke leser historiebøker, gjentar vi bare historien igjen og igjen. Du forstår ikke det som skjer i Russland uten å gå tilbake i tid og se på Sovjetunionens vekst og fall, sier en engasjert Bergesen.
5 tips
Slik kan du få elevene interesserte i aktualitet og nyheter
- Tilby flere kilder de kan velge mellom – lyd, video og bøker
- La bøker og aviser ligge fremme i klasserommet
- Vis korte forklaringsfilmer fra gode kilder
- Følg store, internasjonale mediehus på Snapchat og TikTok
- Følg også med på de du er uenig med!
Høgestøl vil også løfte frem romaner som viktig i undervisningen.
– Romaner lærer oss evnen til empati. Du leser om karakterer som er helt annerledes enn deg selv og får en forståelse av deres synspunkt på livet. De beste lærerne er de som evner å sette romaner fra 1800-tallet inn i en kontekst som er relevant i dag.
Og kanskje har vi noe å lære av de to som i dag lever av å dele engasjementet sitt med oss andre? Hvordan ble nyhetsinteressen vekket hos dem?
– For min del var det den ene læreren. Han skapte en nysgjerrighet selv om vi var veldig uenige. Han lærte meg å diskutere, reflektere og viste meg hvor viktig politikk er. Jeg har alltid vært opptatt av hvordan samfunnet henger sammen. Nå ønsker jeg å formidle og fortelle hva som skjer bak lukkede dører, forteller Bergesen.
– Vår ukentlige pod handler ikke om at vi skal si hva folk skal mene, det handler om å skape diskusjon. Noe av det som faktisk var fint med Trump var at han fikk mange av de som følte seg fremmedgjort til å engasjere seg, han ga dem en stemme. Så brukte han litt for mange udemokratiske virkemidler etter hvert, men han vekket et engasjement som er avgjørende for at et demokrati skal fungere, sier Bergesen.
Han er bekymret for at hvis for mange føler at de ikke er en del av den offentlige samtalen, så vil det svekke selve demokratiet.
– Det er derfor man må gå på skolen så lenge som mulig. Man må ikke slutte å lære, det er viktig for oss også. Man må aldri tenke at man er utlært.