Matte som motiverer!
Mennesket har til alle tider brukt matematikk for å systematisere og forstå, for å beskrive og utforske. Matematikk ligger til grunn for store deler av kulturhistorien vår, og utviklingen av logisk tenkning. I de flest yrker er det behov for matematikk, i større eller mindre grad. Det vil naturligvis være forskjell på hvilken matematikk en murer, en helsearbeider og en elektriker trenger.
I skolen skal likevel matematikk oppleves relevant og meningsfullt – uansett studieretning. I de nye læreplanene, Fagfornyelsen, er derfor målene på de yrkesfaglige programområdene tilpasset de ulike yrkesretningene. Det er ikke lenger slik at alle skal lære det samme i mattetimene på yrkesfag.
- Alle har fulgt den samme matematikkundervisning på ungdomskolen. Noen har fått med seg mye kunnskap og -ferdigheter, andre mindre. Uansett er det lite motiverende om elevene opplever matematikkundervisningen på videregående som en gjentakelse av ungdomsskolen, mener lærer Anne-Mari Jensen, som også er medforfatter på matteverket Mønster.
---
Les mer: 10 tips til økt matteforståelse
---
Sjekkliste!
5 ting du bør tenke på ved valg av læremidler i matematikk.
- Legges det til rette for at elevene kan jobbe utforskende med problemløsningsstrategier?
- Får eleven bryne seg på refleksjonsoppgaver som gir økt dybdelæring?
- Tar læremidlene yrkesfagene på alvor med tilpasset materiale for de ulike programområdene på yrkesfaglig studieretning?
- Får elevene øvingsoppgaver tilpasset sitt eget nivå og behov?
- Har læremiddelet en struktur som gir oversikt og sammenheng i elevenes læring?
Konkret og nært
Overgangen fra ungdomsskole til videregående er spennende! Elevene begynner på en ny skole, de har valgt en yrkesretning og vil orientere seg mot den. Da bør de få kunnskaper og ferdigheter som er til nytte i yrket de har valgt. De må kanskje hente inn kunnskap de ikke fikk med seg på ungdomskolen, kunnskap som ligger til grunn for det de nå trenger å lære. For nå er hensikten å lære det grunnleggende for å mestre det som er relevant for yrkesfaget og et fremtidig yrke.
- At læringsmålene er relevante for yrkesfaget, betyr at avstanden mellom det elevene lærer i programfagene og det de lærer i matematikk blir mindre. Når de jobber med problemer i programfagene hvor det trengs en matematisk løsning, skal matematikkfaget tilby nettopp det, mener Jensen.
Hun vet hvor viktig samarbeidet mellom programfaglærer og matematikklærer er. Når man i matematikken velger temaer eller prosjekter, bør de konkrete eksemplene hentes fra verkstedet, laboratoriet eller praksisrommet. Det motiverer elevene, og gjør det enklere for dem å forstå - og prestere.
Praktisk arbeid
Tradisjonelt er matematikk et fag mange opplever som vanskelig, og som oftere enn andre fag kan føre til frafall. Mestrer man ikke matte, får man ikke fullført utdanningen. Ett av grepene for å gjøre faget mer tilgjengelig og relevant, er at læreplanen peker ut noen viktige arbeidsformer.
- Det legges opp til arbeidsmetoder som ligger nærmere det praktiske arbeidet. Elevene må undersøke, gjøre seg opp meninger, vurdere, diskutere og løse problemer i samarbeid med hverandre. I yrket må de faglige problemene finne en løsning, og ved å samarbeide øver man både på å finne en løsning og for å bli en konstruktiv samarbeidspartner, forklarer hun.
Ved å yrkesrette innholdet i matematikken, og gjøre det mer aktuelt for de ulike yrkesretningene, gis elevene en større sjanse til å forstå hensikten med faget.
- De blir mer motivert til å prøve, utforske og la seg utfordre. De lærer å mestre de faglige utfordringene og til sist fullføre med «bestått», slår Anne-Mari Jensen fast.