Slik kan du snakke om psykisk helse i klasserommet

Det at hun klarte å fullføre skolen, og senere ta lærerutdannelse, mener hun for en stor del er takket være én enkelt lærer på videregående:

– Hadde det ikke vært for denne læreren, hadde alt vært mye verre. Men han så meg og forsvarte meg, forteller hun.

Sofie mener lærere er utrolig viktige rollemodeller som kan gjøre mye for å hjelpe unge som opplever at livet er strevsomt. Når hun holder foredrag, gir hun noen konkrete oppgaver som kan gjøre det lettere å snakke om det som er vanskelig.

Vær en tydelig klasseleder som viser at klasserommet er et trygt sted der du kan dele hvis det er noe som er vanskelig.

– Som en autorativ lærer er du kapteinen i klassen. Ved å tydelig signalisere at det som blir delt i klassen, forblir i det rommet, viser du at du stoler på elevene, sier Sofie.

Det å oppleve overgrep har enorm innvirkning på psykisk helse, og det å lære elevene hvor grensene går, kan være viktig for å få forebygge senere problemer.

– Jeg pleier å bruke en øvelse der noen elever står på en linje, og så skal de andre gå mot dem til de sier stopp. Hvordan føles det hvis noen fortsetter å gå, og kommer inn i intimsonen? Det å lære seg hvor grensene dine går, er enormt viktig, sier Sofie, som er blitt overrasket over at mange elever fortsatt ikke vet helt hva seksuell trakassering er.

Det å gråte oppleves som flaut for de fleste – det føles ofte skamfull å vise negative følelser. Hvorfor det?

– Hvorfor er normen at vi alltid skal ha det bra? Hvorfor er det så flaut å fortelle at noen dager er skikkelig dritt? I en samtale om psykisk helse er det fint å utfordre normene, mener Sofie.

Når voksne snakker om sosiale medier, blir det fort utrolig «kleint». Sofie mener det går an å snakke om det likevel, fordi sosiale medier spiller så stor rolle i unge menneskers liv.

– Hvis en spesiell profil jeg følger på Instagram, gjør at jeg føler meg dårlig – hva skjer hvis jeg avfølger den? Som lærer kan du også bevisstgjøre elevene slik at de gjennomskuer industrien som står bak populære influencere. Hvem er det som har interesse av å skape kroppspress? Snakk om forbilder – hva er det som gjør at noen er et godt forbilde?

Skjønnhetsindustrien skaper komplekser og tjener deretter penger på det. Det er viktig å snakke med barn og unge om hvor komplekser kommer fra, slik at vi retter fokuset utover, ikke innover og plasserer ansvaret der det hører hjemme.

– Små barn tenker ikke på at det er dumt at de har bustete hår eller sjokoladepålegg rundt munnen. Hvem er det som bestemmer at noe er stygt eller fint? Komplekser for utseendet er ikke noe vi er født med, det er noe vi lærer.

Det stemmer ikke at det blir flere selvmord av å snakke om selvmord, eller at det er flere som blir deprimert om høsten eller vinteren fordi det er så mørkt.

– Det er faktisk våren som er høysesong for selvmord og psykisk uhelse, sier Sofie.

For å knuse myter kan dere gjøre ulike øvelser der elevene må reflektere over etablerte sannheter/fordommer, som for eksempel en sexisme-test.

32-åringen ser på seg selv som en omreisende lærer i psykisk helse, og synes det er veldig bra at folkehelse og livsmestring er blitt et av de tverrfaglige temaene i den overordnede delen av lærerplanen. Men hun hadde gjerne sett at faget psykologi også ble obligatorisk:

– Når jeg reiser rundt og besøker skoler, kommer elever til meg og spør om ting de ikke får svar på, verken hjemme eller på skolen. Så selv om det er mye snakk om psykisk helse, er det åpenbart ikke nok.

Sofie har også en bønn til alle som synes det er en god idé å for eksempel sette elevene i en ring, og så skal alle si noe pent til hverandre:

– Tenk deg om han du liker best i hele verden sier til en annen jente at hun er verdens søteste – og til deg sier han at «du er grei og har kule sko». Bare slutt med sånne øvelser, det virker mot sin hensikt!