Høyoppløst bilde
Fremmede jeg kjenner
Claudia og broren vokser opp med døve foreldre som bruker sitt eget turbulente forhold til å skjerme seg mot verden utenfor. De lærer ikke barna sine tegnspråk, så kommunikasjonen i familien er full av mangler og misforståelser. Da foreldrene skiller seg, vokser Claudia opp dels i en søritaliensk landsby, dels i Brooklyn. Som voksen fortsetter hun å flytte rundt, men overalt opplever hun den samme følelsen av fremmedgjøring og hjemløshet. Gjennom bøker, reising, punkmusikk, vennskap og kjærlighet søker Claudia å skape sin egen fortelling om hvor hun kommer fra og hvem hun er.
Fremmede jeg kjenner er en bok i konstant bevegelse, et sårt og humoristisk portrett av en ukonvensjonell familie, og en utforskning av hvordan språket former vår identitet. Durastanti skriver selvbiografisk og essayistisk i tradisjonen etter forfattere som Joan Didion, Natalia Ginzburg og Annie Ernaux.
«Boken er oversatt fra italiensk til norsk av John Grande, som har gjort en kjempejobb … Durastanti ser på kjernefamilien med en fremmeds blikk. Hun skriver nedstrippet, melankolsk og undrende om det helt nære, med flere nikk til den nylig avdøde essayisten Joan Didion. Det er som om hun må angripe både seg selv og familien fra forskjellige vinkler i et forsøk på å skaffe overblikk og forstå livet hun har levd … Hun skriver også glitrende om klasse og kultur. … en vakker og innsiktsfull dannelsesroman.»
«Durastanti er stemmen til pønkernes barn, kaoskreftenes barn … Og inne i alt kaoset lever denne stemmen, denne ene, den unike, dette individet, den aggressivt forsvarsløse som kanaliserer alle disse refleksjonene på bakgrunn av en kompleks og traumatisert erfaringsbagasje … Ja, slikt skaper god litteratur, og denne boka er ikke noe hva som helst. Den er mer enn vel verdt tiden den tar å lese.»
«Forrykende og elegant …»
«Modig og ektefølt ... Her er ikke romanen bare er et medium for forståelse, men også en livbøye kastet ut i hukommelsens og fantasiens mørke vann.»»
«Formmessig nyskapende og følelsesmessig kompleks. Denne romanen utforsker temaer som kommunikasjon, familie og tilhørighet med en helt eksepsjonell innsikt.»
«En fortelling om en oppvekst full av hindringer. Som en Dickens-karakter går Claudia fra den ene uhellsvangre episoden til den neste, alltid nysgjerrig på verden og med en egen evne til kjærlighet.»
«Claudia Durastantis forfatterskap fortjener bare ros ... Elegant og beundringsverdig.»
«Leseren rystes ut av sine vante overbevisninger … en bok like forstyrrende som den er storslagen.»
«Fra anekdoter til lyrisk essayistikk – alt her gnistrer av leken intelligens.»
«En eksepsjonell bok og en eksepsjonell forfatter.»