Under brosteinen, stranden!
Under brosteinen, stranden! er en roman om oppdagelsen av en brosteinsformet gjenstand som ved berøring angivelig skaper illusjonen av å erfare et helt liv på bare syv minutter. Med handling lagt til en ungdomsgjeng i Stavanger på slutten av nittitallet, men med betydelige tidsmessige og geografiske avstikkere til steder som Sovjetunionen, Berlin, Warszawa, Akureyri, Shanghai og ikke minst øya Tristan da Cunha på sekstitallet, og befolket av alt fra forstadsungdommer på jakt etter den neste industrielle ventilasjonsviften å varme seg ved om kveldene, kald krigs-spioner med vaklende lojalitet i flere retninger, zapatister på lokalt nivå og marihuanagrossister av tvilsomt mentalt kaliber, unge forelskede og amatørradiofedre som alle er enkemenn, sjøfolk av både den gamle og nye skolen, islandske økoterrorister, suicidale alenemødre og selvplagende klinikkdirektører, psykiatriske pasienter og enkelte som sikkert burde ha vært det, en eventyrlysten meteorolog fra Forus og en astrofysiker med akutt forklaringsbehov om ikke-faglige emner, og med gjesteopptredener av folk som Andrej Tarkovskij og Erich Mielke, utforsker romanen ideen om at tiden kanskje aldri var på vår side likevel.
Dette er en stor fortelling om å vente, på at livet skal begynne, på at ting skal gå over, vente på den rette, vente på døden og vente forgjeves. Det er en roman om Ingmar, Jonatan og Peter. Og Ebba.
«LITTERÆRT MESTERSTYKKE. En hyllest til verdens voldsomme virkelighet og vidunderlige valgmuligheter.»
«‘Under brosteinen, stranden!’ er en enorm prestasjon av en mann med et gedigent fortellertalent og med sansen for både skrekkfilmer, spionthrillere og cowboy-klassikere. Det aller fineste i dette gigantiske verket er oppvekstskildringene fra 1990-tallets Forus og Stavanger, en inderlig og likevel slentrende fortelling om vennskap, kjærlighet og ungdommelig rastløshet i ventingen på at noe fantastisk skal skje. Her skriver Harstad seg inn i landskapet til en Saabye Christensen eller en Tore Renberg, forfattere som begge husker hvordan det var å være ung og intenst levende.»
«Dette er årets største roman. Et trippelalbum av en roman, den elegante måten han skrur sammen flere sjangre: sci-fi, spionfortelling, sakprosa og oppvekstroman. Det har blitt en stor leseopplevelse, i en nifs og aktuell nåtidsroman.»
«Romanen er, som alltid hos Harstad, historisk bevisst og tilbakeskuende, men denne gangen er den også – paradoksalt nok! – en nostalgisk feiring av liv som aldri har eksistert, i det minste ikke i tradisjonell forstand. Og man trenger ikke være president i bøkenes republikk for å kjøpe innsikten som selvsagt finnes i Harstads brostein: vi lever allerede myriader av andre liv, gjennom de timene det tar å lese en bok. (…) I tillegg er det også slik at få norske forfattere kan skrive knyttnevesetninger som Harstad, slående, innsiktsfulle setninger som skjuler seg i et kratt av mer anonyme vendinger, og lager ekko i alle romanens kriker og kroker – som i dette forkorta utdraget: «forelskelsens natur muliggjør et bortimot totalt klarsyn, i ordets bokstavelige forstand: Det er som om du har blitt i stand til å se den andre personens atomer». Når mannen også flørter – og sjarmerer – med et kobbel av sjangertrekk, alluderer til sovjetisk kunstfilm og kommersielle pophits og i tillegg ofte er morsom på en sånn klukke-litt-i-skjegget-måte, må romanen sies å være usedvanlig kraft- og energifull.»»
««Eksplosivt god mursteinsroman. (…) ‘Under brosteinen, stranden!’ byr på hundrevis av liv. På gode miljøskildringer, realistiske tidsbilder og spennende ideer. Alt skrevet med nok kjernefysisk fusjonskraft til å holde interessen varm i de dagene, ukene, månedene 975 sider krever. Les!»»
««Johan Harstads altomfattende megaroman kombinerer undergangsstemning med fortellende overskudd. (…) De mange forgreningene forholder seg lojalt til romanens logikk og tematiske fundament, og Johan Harstad demonstrerer igjen og igjen en helt egen evne til å bore seg ned i eksistensen ved hjelp av fortellingens magiske kraft. Et krevende, givende verk.»»
««’Under brosteinen, stranden!’ bekrefter inntrykket av Johan Harstad som en kompromissløs, egenrådig forfatter med et ufattelig repertoar.»»