- Jeg har mottatt en rekke priser, men det å motta Vidar Sandbecks kulturpris er som å bli anerkjent og godtatt av familien, nærmest som et ridderslag av de jeg kommer fra, sier Levi Henriksen.

- Det er litt uvirkelig å motta denne prisen. Jeg vokste opp med stemmen hans. Først på Barnetimen og så i Ønskekonserten.

Utenforskap

- Sandbeck og jeg var og er i beste betydning bygde-renessanse-mennesker; flinke til flere ting samtidig eller lite flinke til flere ting samtidig. Dette utenforskapet tror jeg Sandbeck følte på akkurat slik jeg gjør. Vi kommer fra små steder og dikter om hele verden og vi dikter stort fra et lite sted. Vi blir en blanding av hoffnarrer og bygdediktere, sier Henriksen, som kjenner på et annet slektskap: 

- Dette underfundige og tørrvittige som blir understreket av melankolien og en følelse av aldri helt å lykkes, er noe vi har felles. Men uansett hvor tunge personene vi skriver eller synger om er, så finnes det håp.

Multikunstnere

Levi Henriksen spiller på mange strenger. Han er utøvende musiker og forfatter av både prosa, dikt og sangtekster. Han har - i likhet med Sandbeck - kjempet seg opp fra små kår og blant annet trosset 87 refusjoner av manus! Henriksen tar utgangspunkt i det kjente og nære, i miljøet der han har vokst opp og fortsatt bor. Han skriver om den fiktive grenda Skogli, som i realiteten er Granli. Sandbeck skrev om Myra som var Skoglund. Dette personlige utgangspunktet blir ikke navlebeskuende, men allmenngyldig og universelt. Det gjelder også når de tar for seg svært nære temaer. I sin siste roman Her hos de levende skriver Henriksen om sin far, akkurat som Sandbeck gjorde i sin bok Far.

Begrunnelsen

I juryens begrunnelse for tildelingen av prisen, sies følgende: «Levi Henriksen har egenskaper som er sammenfallende med Vidar Sandbecks verdiområder. Han viser at han har sjølinnsikt og mot og at han er en god observatør og arbeider målbevisst. Levi Henriksen er en verdig mottaker av Vidar Sandbecks kulturpris Regnbågåbrua.»