– Elevene må føle at vi virkelig er på deres lag

– Det er sjelden vi orker å jobbe lenge med noe vi ikke føler vi får til, sier Thoresen.

Han mener derfor at det å skape selvtillit hos hver enkelt elev er en av lærerens viktigste oppgaver. Men hvordan gjør man det i praksis?

– Eleven må føle at jeg som lærer har et genuint ønske om at hen skal lykkes. At eleven føler at vi spiller på samme lag. Det vil si at vi må oppmuntre, ikke sette eleven fast. Vi må skape en kultur hvor det er lov å gjøre feil, sier Thoresen.

Hva med elever som ikke «får til» matte?

De fleste matematikklærere har hørt utsagn som «jeg får ikke til matte, jeg». Hvordan snur man skuta når resignasjonen har fått vind i seilene?

– Ofte er vi nok litt for raske med å hoppe videre, vi lar ikke elevene få kjenne lenge nok på mestringsfølelsen. Det er viktig at vi ikke presser på, men gjør vårt beste for å skape gode opplevelser, forklarer mattelæreren og røper to av sine favorittriks:

• Tips om muntlige spørsmål. Snakk med eleven i forkant av timen og si «i dag kommer jeg til å stille følgende spørsmål i timen. Skal vi løse oppgaven sammen nå, slik at du kan svare på spørsmålet høyt i timen?» Da vil eleven oppleve stor mestring i å aktivt delta i matteundervisningen.
• Arranger en selvtillitsprøve. Som lærer vet du godt hva eleven(e) kan. Innimellom kan det være greit å lage en prøve som du vet at den svake eleven vil gjøre det godt på. Da får hen noe å være stolt av, og en god opplevelse å ta med seg videre.

Dette er tips som Ann-Christin Arnås, lærer på barnetrinnet ved Ridabu skole, og en av forfatterne av matematikk-læreverket Multi, kan si seg enig i.

– Det er viktig å ta hver enkelt elev på alvor og gi dem oppgaver på riktig nivå. Vær ærlig og anerkjenn at matematikk er vanskelig, men at de skal få tid til å bli flinke. Når de endelig lykkes, etter å ha jobbet hardt, blir mestringsfølelsen ekstra stor.

– Ofte lager jeg oppgaver med lav inngangsterskel, men hvor de flinkeste elevene kan «utvide» oppgavene etter hvert som de løser deloppgavene, tipser Arnås.

---

Visste du at … Gyldendal har digitale læremidler som sørger for at eleven hele tiden får oppgaver og utfordringer tilpasset sitt nivå?

Les mer om Smart Øving

---

– Han oppmuntrer elevene til å tenke selv

Frikk Solbakken Grosch (11) går på sjette trinn på Grindbakken barneskole. Etter at han fikk Trond Arne Thoresen som mattelærer, har utviklingen hans skutt fart.

– Det er en tydelig endring i engasjementet Frikk har for mattefaget. Jeg tror Trond Arne har en måte å undervise på som gir selvtillit og som motiverer. Han oppmuntrer elevene til å tenke selv og forklarer ting på en veldig lettfattelig måte, forteller Frikks mor, Una Solbakken Grosch.

Og for lærere som lurer på hva elevene selv setter pris på i en mattetime, her er Frikks tips:

• La oss jobbe sammen. Det er morsomst å få oppgaver som vi kan diskutere og løse i fellesskap.
• Gi oss variasjon. Mange små oppgaver som er like, men med forskjellige tall, er kjedelig. Da er det bedre med færre og større oppgaver, hvor vi har litt mer frie tøyler når det gjelder framgangsmåte.
• Utfordringer er gøy. Jeg har allerede fått prøve meg på noen oppgaver som er ungdomsskoleforberedende. Det er kult!
• Vis oss hvordan vi bruker matte i praksis. Det er kult når vi kan bruke matten i andre fag, da ser vi hvor nyttig det er. For eksempel når vi beregner mengder i Mat og helse, eller når vi tegner opp vinkler i kunst og håndverk.

Høylytte diskusjoner og latter

Ann-Christin Arnås er enig med Frikk. – La elevene være aktive, samarbeide, kommunisere og argumentere. Det er dybdelæring vi er ute etter, og det får vi ikke til uten aktiv involvering.

Hun forteller at aktiv involvering ikke vil si å løse hundre repetitive oppgaver, men å samarbeide, snakke sammen og argumentere for å løse oppgaver, også de man faktisk ikke har en oppskrift på.

– Ved hjelp av kunnskapen de allerede har klarer de allikevel å finne svaret til slutt, selv om det godt kan ta 10–20 minutter. Fordi det ikke fins en oppskrift, er det heller ingen feil eller rett framgangsmåte, og elevene må tenke og fordype seg på en helt annen måte, forklarer hun.

Noen elever liker å sitte stille og regne, alene og i full konsentrasjon, mens andre lar seg inspirere av å være aktive.

– Det er viktig å finne riktig balanse, men den kan variere fra klasse til klasse. Mitt inntrykk er at diskusjoner og aktivitet i klasserommet skaper motiverte elever. Når vi jobber på denne måten, blir det ofte høylytte diskusjoner, gode argumenter og latter. Det er lov å le i mattetimene! avslutter Ann-Christin Arnås.