Håndskrift vs. tastatur i skolen

Tekst: Sissel Fornes

Digitale verktøy har kommet for å bli og er viktige verktøy i skriveopplæringen. Ikke desto mindre bør alle elever lære å skrive for hånd, mener universitetslektor Iris H. Myran ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU.

– Så kan de selv velge om de vil bruke blyant eller tastatur i ulike situasjoner senere i livet, poengterer hun.

For bruker vi ikke fortsatt håndskrift en del i det daglige? Til bursdagskort, små notater, beskjeder, og huskelapper?

– Mange velger også å bruke analog skriving i skapende og kreative prosesser, sier Myran og nevner avdøde Jon Michelet. I de siste månedene av sitt liv gjorde sykdom at han ikke lenger kunne skrive på tastatur. Han skrev derfor den siste romanen sin ferdig for hånd. Også andre store forfattere velger blyant når de skriver, ifølge Myran.

– De begrunner det blant annet med at de får inspirasjon og at tankene blir friere når de skriver analogt. Dette er skrivere som har mulighet til å velge mellom det analoge og det digitale, og en slik mulighet bør også framtidens skrivere kunne ha, fastslår hun.

Hva er egentlig en funksjonell håndskrift?

Myran jobbet 16 år som lærer før hun begynte ved Skrivesenteret for 11 år siden. Der omfatter hennes fagfelt og forskningsinteresser blant annet begynneropplæring, skriving som grunnleggende ferdighet, lavtpresterende skrivere og håndskrift.

I skolesammenheng er det begrepet funksjonell håndskrift som gjelder - og da er det to krav som må innfris:

• Skrivekvalitet vil si at skriften kan leses med normal lesehastighet, og at den er i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift: trykkbokstaver, stavskrift eller løkkeskrift.
• Skrivehastighet eller skriveflyt vil si at skriveren kan forme skriften effektivt, slik at det å forme bokstaver ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess.

– Funksjonell håndskrift handler altså om lesbarhet og skriveflyt, og ikke om at skrifta er sirlig og vakker, eller det som tidligere ble kalt skjønnskrift, utdyper Myran.

Skriveflyt og tekstkvalitet henger sammen

Iris Hansson Myran er en av forskerne i det pågående FUS-prosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene. Det er et stort forskningsarbeid som retter fokus mot hva som kjennetegner god skriveopplæring for de yngste elevene. Nesten 5000 elever har blant annet skrevet tekster hvor tekstkvaliteten har blitt vurdert innenfor åtte ulike områder. De samme elevene har også gjennomført en oppgave som måler skriveflyt eller skrivehastighet.

– Her viste det det seg å være en sterk sammenheng mellom skriveflyt og tekstkvalitet. Det betyr at elever som har automatisert formingen av bokstaver og som mestrer å skrive med god flyt, får frigjort kapasitet til den skapende delen av skriveprosessen. Noe som fører til at de skriver bedre tekster, forklarer Myran.

Analogt og digital skriving – til ulike oppgaver

Selv om Iris Hansson Myran brenner for håndskriftens plass og betydning i skriveopplæringen, er hun positiv til både tastatur og digitale læringsmidler.

– En datamaskin er et nyttig verktøy når elevene skal skrive lengre presentasjonstekster. Da kan man lett revidere teksten; slette, klippe og lime og legge til. Det er også mulig å lagre flere utkast og dessuten gir det mulighet for at flere skriver i samme dokument, sier hun.

Hun fremhever også lese- og skriveteknologi som en god og nødvendig støtte for elever som strever med skriving og lesing.

– Elevene kan for eksempel bruke ordforslagsfunksjonen som viser ulike ord de kan velge mellom. Her kan eleven få både visuell og auditiv støtte. Elevene kan også snakke inn det de ønsker å skrive ved å bruke talegjenkjenning. Denne funksjonen gir elevene mulighet til å uttrykke seg på et mer avansert nivå, men for å nyttiggjøre seg verktøyene, er det viktig at elevene får opplæring i hvordan de ulike funksjonene skal brukes, utdyper hun.

Men tastatur og touch-screen kan ikke erstatte all skriving vi gjør for hånd. Blyanten vil fungere best for å skrive ned en tankeprosess i arbeidet med å løse en matematikkoppgave og for mange er den også en god støtte når de noterer under lesing – altså en støtte for å lære.

– Noen ganger er det hensiktsmessig å bruke digitale verktøy, andre ganger er det blyanten som er det mest egnede skriveredskapet for å ytre seg på en forståelig og hensiktsmessig måte. Vi bør beherske begge, fastslår hun.