Julio Cortazar

Julio Cortázar ble født i Brussel i 1914, men flyttet til foreldrenes hjemland Argentina som femåring. Der jobbet han som fransklærer og oversetter før han ble professor i fransk litteratur ved universitetet i Mendoza. Cortázar forlot stillingen etter å ha blitt presset av Péron-regimet, og i 1951 reiste han fra Argentina i protest mot Péron. Cortázar levde deretter i Frankrike frem til sin død i 1984.

Cortázar debuterte i boksammenheng med Los Reyes (Kongene) i 1949, en omtolkning av Minotauros-myten. Deretter fulgte tre samlinger med fortellinger, som ligger til grunn for utvalget i Seremonier. Seremonier kom ut på norsk første gang i 1970, og gis ut på nytt høsten 2014 i Moderne klassikere-serien. Romanen Rayuela (1966) omtales som hans mest ambisiøse verk.

Cortázar regnes ved siden av Borges som den viktigste forfatteren av fantastisk litteratur. I tekstene hans utviskes grensene mellom realitet og fiksjon. Han var en del av den såkalte latinamerikanske boomen på 1960- og 1970-tallet, da også Gabriel García Márques og Maria Vargas Llosa fikk et internasjonalt gjennombrudd.

Carlos Fuentes omtalte Cortázar som «den moderne novellens mester», mens Roberto Bolaño trakk frem Cortázar som en av sine aller viktigste inspirasjonskilder.