Henrik Ibsen
Henrik Ibsen ble født i Stockmannsgården i Skien den 20. mars 1828, som førstemann i det som skulle bli en stor søskenflokk. Familien var velstående, men da Henrik var åtte år, gikk faren konkurs. Det påfølgende sosiale fallet tillegges ofte stor vekt i biografiene; det kobles til forfatterens innadvendte personlighet og, selvsagt, til Ibsens framstilling av de trange norske småbygdene i skuespillene.
I 1843 forlot Ibsen barndomshjemmet for å bli apotekerlærling i Grimstad. Her tilbrakte han sju år, før han i 1850 reiste inn til Christiania for å ta artium ved "Heltbergs studentfabrikk". Eksamen ble det ikke, men Ibsen var redaktør for Studentersamfundets avis, og for det satiriske ukebladet Andhrimner, og ellers livnærte han seg som skribent i dagspressen. Året 1850 var også året for Ibsens debut som kunstner; det historiske dramaet Catilina ble utgitt (under pseudonymet Brynjolf Bjarme) og enakteren Kæmpehøjen ble satt opp ved Christiania Theater. I 1852 ble Ibsen tilbudt stillingen som sceneinstruktør ved Det norske Theater og flyttet til Bergen. Fem år senere kom han tilbake til Christiania som kunstnerisk direktør ved Christiania Norske Theater. Her ble han til teateret gikk fallitt i 1862; Ibsen ble da ansatt som konsulent ved Christiania Theater. I mellomtiden hadde han giftet seg; i 1858 ble Suzannah Thoresen hans kone. Året etter ble sønnen Sigurd født.
Ibsens første stykker var nasjonalromantiske historiske drama og gjorde ikke noen stor suksess, men med Kongs-Emnerne i 1864 fikk Ibsen sitt norske gjennombrudd. To år senere kom den første store suksessen, Brand, et "idédrama" på vers. Like etter fulgte Peer Gynt. Nå fikk han anerkjennelse som en av landets ledende forfattere, og mottok kunstnerlønn. Det store internasjonale gjennombruddet kom imidlertid først med Samfundets støtter i 1877; Ibsens første samfunnsdrama. To år senere ble han også utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Uppsala.
Ibsen forlot Norge i 1868, og det skulle ta godt over tjue år før han flyttet tilbake. Han tilbrakte sju år i Dresden, ni år München (i to perioder) og sju år i Roma. Han regnet seg også mer som en europeer enn en nordmann.
72 år gammel, i 1900, ble Ibsen rammet av slag for første gang, og 23. mai seks år senere døde han.
Utgivelser
Catilina. 1850
Kjæmpehøjen. 1850
Norma eller En Politikers Kjærlighed. 1851 (operaparodi)
Sancthansnatten. 1852
Gildet paa Solhoug. 1855
Fru Inger til Østeraad. 1857
Olaf Liljekrans. 1857
Hærmænderne paa Helgeland. 1858
Kjærlighedens Komedie. 1862
Kongs-Emnerne. 1864
Brand. 1866
Peer Gynt. 1867
De unges forbund. 1869
Digte. 1871
Kejser og Galilæer. 1873
Samfundets støtter. 1877
Et dukkehjem. 1879
Gengangere. 1881
En Folkefiende. 1882
Vildanden. 1884
Rosmersholm. 1886
Fruen fra havet. 1888
Hedda Gabler. 1890
Bygmester Solness. 1892
Lille Eyolf. 1894
John Gabriel Borkman. 1896
Når vi døde vågner. 1899
