Utvikle morsmålet til flerspråklige barn - tips for hjemme og barnehage

Av Else Jorun Karlsen og Ann Cathrin Gjevikhaug

Å utvikle morsmålet er viktig for hele barnets utvikling. Morsmålet har innvirkning på barnets språkutvikling og er spesielt viktig å ivareta for barn som har problemer med språk tale og kommunikasjon, som for eksempel barn med utviklingsforstyrrelser. I likhet med flerspråklige barn med typisk språkutvikling representerer flerspråklige barn med språkvansker en heterogen gruppe der vanskene varierer i kompleksitet og i omfang. Noen barn kan for eksempel bare snakke noen få ord på morsmålet og bare delvis forstå andrespråket, noen mestrer førstespråket veldig bra og forstår andrespråket, mens andre igjen kan både snakke og forstå begge språkene. Dette kan som nevnt ha mange årsaker, som for eksempel barnets kognitive evner, språkvanskenes alvorlighetsgrad, eksponeringstid, sosioøkonomiske forhold og språkmiljø. 

Det sies at tidlig innsats i barnehagen er viktig for at flerspråklige barn skal lære seg norsk. I denne artikkelen løfter vi frem betydningen av å utvikle morsmålet hos flerspråklige barn med språkvansker og utviklingsforstyrrelser, fordi det sjelden eller aldri hverken skrives om i barnehagens styringsdokumenter eller media, og fordi noen foreldre blir fortalt at barn med språkvansker har mer enn nok med å lære seg ett språk(Karlsen og Gjevikhaug, 2020).Vi vil samtidig understreke viktigheten av at barnet blir støttet i å utvikle norsk, for å kunne fungere i barnehagen og i det norske samfunnet.

Morsmål i hjemmet

Hjemmet er for de fleste barn det viktigste språkmiljøet i de første leveårene og familiemedlemmene blir barnas språkmodeller.

For å støtte barns språkutvikling er det nødvendig at foreldrene kommuniserer på det språket de har størst kompetanse på og som de er mest komfortable med å bruke. Da kan de forklare, forstå, sette grenser, fortelle, stille krav, formidle verdier, tøyse, tulle og leke slik som de selv har lært det i sin egen barndom. Dette er viktige aktiviteter for både et godt samspill og språktilegnelse.

En studie av kommunikasjon mellom minoritetsforeldre og deres små barn med autisme, fant at foreldrene var mer følelsesmessig engasjerte med sine barn når de brukte sitt morsmål (Wharton m.fl., 2000). Når barn ikke utvikler morsmålet, kan det gi negative følger for foreldre-barn relasjonen.(Kremer Sadik,2005)

Barn med språkvansker og utviklingsforstyrrelser er avhengig av en god relasjon til sine foreldre størsteparten av livet, mens kontakten og relasjonen til barnehagepersonalet og skolen opphører etter noen år (Gjevikhaug og Karlsen, 2013).

Barn med språkvansker som ikke får utviklet morsmålet kan bli mer funksjonshemmet, og det kan gi negative konsekvenser for foreldrenes oppdragerrolle (Kremer- Sadlik, 2005). Kommunikasjonen mellom barn og foreldre kan i tillegg bli overbelastet og begrenset, når barna ikke forstår hva foreldrene sier (Wong Filmore,1989). Målet må være å gi barnet tilgang til det språket som er barnets biologiske preferanse, uansett medfødt kapasitet og forutsetning (Wharton m.fl., 2000). Barn med språkvansker har behov for input, samspill og gode språkmodeller.

Dersom foreldrene kommuniserer med barnet på et språk de ikke behersker eller har dårlig kompetanse på, vil kommunikasjonen dem imellom å bli unaturlig og vanskelig. Det kan resultere i at foreldrene snakker mindre med barnet og at de får et begrenset begrepsapparat. En annen effekt er at noen barn kan bli eksponert for et andrespråk som brukes feil, på grunn av dårlig uttale, grammatikk og begrenset norsk ordforråd. Spesielt vanskelig blir det dersom barnet har fonetiske (språklydvansker)og /eller fonologiske vansker (vansker med å forstå språklydsystemet) da blir det vanskelig for foreldre å være språklige modeller på et talespråk de ikke behersker.

Paradis og hennes kolleger (2011) peker på viktigheten av at foreldre ikke snakker andrespråket, men morsmålet til barna sine. I deres undersøkelser fant de at bruk av andrespråket i hjemmet har liten innvirkning på barnas tilegnelse av andrespråket. Dette gjelder spesielt hvis foreldrene ikke selv har svært gode andrespråksferdigheter. I tillegg er det en fare for at man ved å begynne å bruke andrespråket hjemme svekker førstespråket – og å opprettholde førstespråket er svært viktig både av kognitive, sosiokulturelle og pedagogiske grunner (Paradis, Genesee & Crago, 2011).

Barn som oppdras flerspråklig og flerkulturelt kan identifisere seg med foreldrenes språk og kultur, samtidig som det er med på å fremme deres totale språkutvikling. Språk og kultur er en del av barnets identitet, noe som også vil danne grunnlag for læring av et andrespråk.

Se forfatter Ann Cathrin Gjevikhaug fortelle om boken Flerspråklige barn med språkvansker og utviklingsforstyrrelser nedenfor.

Morsmål i barnehagen

For å kunne støtte og fremme flerspråklige barns morsmålsutvikling i barnehagen er det viktig at personalet har en positiv holdning til barnas morsmål generelt og spesielt når barna har en språkvanske som skyldes en utviklingsforstyrrelse. En positiv holdning til barnas morsmål er imidlertid ikke nok, personalet må også ha kunnskaper om hvordan de konkret kan arbeide for å støtte barnas morsmål. Dette gjelder både når de har ansatt flerspråklig fagperson som snakker barnas morsmål, og når det ikke er ansatt personalet som snakker barnas morsmål (Karlsen og Gjevikhaug 2020).

Når barnehagen har personalet som behersker barnets morsmål, kan språkstimuleringen på morsmålet for eksempel foregå gjennom samtaler, fortellinger, høytlesing av bøker, sanger, rim og regler. Når det ikke er ansatt flerspråklig fagperson som snakker barnets morsmål, kan personalet for eksempel oppsøke og låne bøker på det flerspråklige bibliotek eller bruke ressurser som foreldre, besteforeldre og andre familiemedlemmer og barna selv, andre barn med samme morsmål eller elever fra voksenopplæringen i kommunen.

Barnehagepersonalet har et stort ansvar for å legge til rette for føringer etter barnehagens rammeplan, hvor det blant annet står at «personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte tospråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklig kompetanse».

Det synes å være enighet i flerspråklighetsforskningen om at barn som får støtte i å bruke morsmålet i barnehagen, styrker sin morsmålsspråklige identitet og gis mulighet til kontakt og kommunikasjon med slektninger som ikke kan snakke norsk eller som snakker dårlig norsk. Det er videre enighet om at barn som nettopp er kommet til Norge eller ikke har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse, har nytte av å bruke morsmålet i en overgangsfase frem til de har lært seg så mye norsk at de kan delta aktivt i lek og læring.

Morsmålet er en faktor som har betydning for alle barns identitetsutvikling. Identitet kan sies å være den opplevelsen barnet har av hvem det er. Når vi fratar barn med språkvansker morsmålet, mister de den språklige delen av sin identitet. Da kan de ikke se seg selv som en del av det språket og den kulturen foreldrene er knyttet til.

Flerspråklige barn med språkvansker trenger flere muligheter til å snakke og lytte, men på grunn av sine språkvansker får de som regel færre sjanser. Sjansene reduseres ytterligere hvis barnet får en subtraktiv tospråklig utvikling en utvikling der andrespråket norsk får en sterk dominans i tidlig alder, det gjør at morsmålet blir svekket og kan forsvinne. Barnet vil da gå glipp av kommunikasjon med nære slektninger som ikke kan norsk eller snakker dårlig norsk.

Definisjoner

Det finnes mange definisjoner på begrepet flerspråklighet. Vi bruker betegnelsen flerspråklig om barn og voksne som forholder seg til og bruker flere språk, uavhengig av hvor godt de behersker de ulike språkene. Flerspråklige blir dermed en stor og sammensatt gruppe, som kan ha gode ferdigheter på flere språk, gode ferdigheter i ett av språkene og lave på et annet eller lave ferdigheter i flere av språkene (Statped, 2019).

Begrepene morsmål og førstespråk brukes ofte synonymt. Vi definerer morsmål som det språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål (Meld. St. 6 (2012–2013), s. 49). Vi har valgt å bruke begrepet morsmål fordi vi ser det i sammenheng med tilknytning, identitet og sosial kommunikasjon.

Begrepet andrespråk definerer vi som det språket som barnet ikke har som morsmål eller førstespråk, men det språket barnet lærer eller har lært i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk. Andrespråk kan også betegne ethvert språk som ikke er en persons morsmål eller førstespråk, dvs. både andrespråk og fremmedspråk (Meld. St. 6, 2012-2013, s. 49).

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er en samlebetegnelse for barn som har avvik på flere utviklingsområder, for eksempel barn med DS og ASF (Ulrik Malt, 2019). Felles for dem er at utviklingsforstyrrelsene blant annet medfører at barnets språk- og kommunikasjonsutvikling forsinkes eller hemmes. I denne boka brukes begrepet utviklingsforstyrrelser når det er snakk om både gjennomgripende og spesifikke utviklingsforstyrrelser, dersom ikke annet er oppgitt.

Les mer om boken