Individuell opplæringsplan (IOP): En praksisnær håndbok for studenter og lærere

"Boken du nå holder i hånden, er resultatet av min målsetting om å skrive den enklest tilgjengelige og mest praktiske boken om IOP som jeg kunne få til." Slik lyder første setning i forordet til abc om IOP. Håndbok for lærere, den nyeste boken til Lisbeth Iglum Rønhovde. Hun har embetseksamen i spesialpedagogikk, har undervist på spesialskoler og i vanlige skoler, arbeidet som konsulent i Statped og pedagogisk-psykologisk rådgiver i PPT for grunnskolen. Boken er en håndbok om arbeid med individuelle opplæringsplaner for elever i skolen og med denne ønsker hun å vise veien videre når tilpasset opplæring ikke er tilstrekkelig.

Boken handler først og fremst om IOP for elever i grunnskolen, men også PP-rådgivere og spesialpedagoger i videregående skole har brukt boken i sitt arbeid. Selv om boken er en håndbok for lærere, er studenter ved universitet og høgskole også tiltenkt som en målgruppe for boken. Lisbeth ønsker å få skape lærelyst hos studentene og har fokusert på å skrive så engasjert som mulig om det mange anser som et "tørt" tema. Boken viser til case, møtenotater og andre praksisreferanser og beskrivelse fra over 30 års erfaring fra forfatteren selv. 

Nedefor kan du lese hva Lisbeth ønsker du skal vite om boken og et utdrag fra kapittel 4: IOP-arbeidet – trinn for trinn. 

Hvorfor er boken viktig? 

Boken er viktig fordi den på en lettfattelig og oversiktlig måte formidler gangen i arbeidet med å utvikle en funksjonell individuell opplæringsplan, samt at den er spekket med tips og tiltak som kan gjøre IOP-en mer engasjerende både for elev og lærer.

Hvem er den skrevet for? 

Boken er skrevet for lærere i grunnskolen og for lærerstudenter. Tilbakemeldinger tilsier at den også gir mye nyttig informasjon til pedagogisk-psykologiske rådgivere og til foreldre til barn med spesialpedagogiske behov.

Hva er de viktigste tingene man kan ta med seg videre fra å lese denne boken? 

Det viktigste å ta med seg videre fra denne boken, er for det første systematikken bak å utforme en funksjonell IOP med fokus på kompetansemål og motiverende grep i møte med elever som strever. I tillegg skisserer boken viktigheten av å ivareta elevens juridiske rettigheter og elevens stemme, samarbeidsklimaet mellom skolen og hjemmet, samt ulike perspektiv til nytte for lærere som står i et arbeid som skal ivareta oppæringslovens paragrafer og samtidig fungere på individnivå for elever med svært ulike behov og utfordringer.

Et annet viktig aspekt ved boken er at forfatteren klarer å gjøre stoffet engasjerende og levende gjennom sin personlig erfaring med skoleverket gjennom mange år som lærer, spesialpedagog, pedagogisk-psykologisk rådgiver og seniorkonsulent i Statped.

Nedenfor er et kort utdrag fra boken.

IOP-arbeidet – trinn for trinn

Hvis en fisk bedømmes ut fra sin evne til å klatre i trær, vil den leve resten av livet med overbevisningen om at den ikke duger.
- Albert Einstein

Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.
Opplæringsloven (1998) § 5–1

En IOP er en plan som går over flere nivåer, noe som må gjenspeile både hvordan planen bygges opp, og hvordan målene formuleres. Det er temaet for dette kapitlet, hvor vi, trinn for trinn, skal gå gjennom arbeidet med å lage en IOP. De fleste kommuner har sine egne IOP-maler. Noen er gode, andre ikke fullt så bra. Fellesnevneren er at de ikke alltid passer til den store variasjonen av elevbehov som kan utløse retten til spesialundervisning. Derfor har jeg min egen svært forenklete «tankemal» som hjelper meg å sortere og rydde i IOP-utformingene (mer om denne malen nedenfor). I Veileder for spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet, 2021) understrekes det at malene skal sikre de forholdene som loven krever. For at en IOP skal bli et godt arbeidsverktøy og ikke en frustrerende skriveøvelse for elevmappen eller PPT, må «det pedagogiske nærlyset og fjernlyset» være på samtidig. Før selve måloppsettet bør elevens styrker og vansker presenteres og settes i forhold til IOP-grunnlaget. En slik side gjør planen mer brukervennlig og oversiktlig. Kanskje det ikke føles så skummelt for eleven og foreldrene når de kan lese gjenkjennende beskrivelser særlig av elevens interesser og styrker, og hvordan disse kan brukes konstruktivt i IOP-sammenheng. Noen kaller det «Vikarsiden», da den også egner seg som en rask input for vikarlærere som skal inn mer eller mindre på sparket.

Videre i IOP-utformingen må man være bevisst på:

• Forholdet mellom målnivåene, dvs. pedagogisk nærlys på det som eleven skal lære i inneværende periode, og fjernlys på overordnete føringer med tanke på elevens videre skole- og jobbmuligheter. Som ved bilkjøring er det nødvendig å kunne skifte mellom nær- og fjernlys for å få best mulig overblikk.
• At delmål og arbeidsmål skal være konkrete og direkte
• At det legges opp til en rød tråd av motivasjon og mestring gjennom planen
• At man formulerer målene slik at man senere kan evaluere grad av måloppnåelse. Det må være mulig å svare ja/nei/delvis på spørsmålet: Er målet nådd?
• Og sist, men ikke minst: I IOP-utformingen må man være bevisst på at man ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig!

Elevens sterke sider, eksempler til bruk ved IOP-formuleringer

Selv lærere med et svært avansert språk og ordforråd kan ende opp med formuleringer som kjekk og grei, positiv og samarbeidsvillig, blid og hyggelig og andre mer eller mindre uspesifikke beskrivelser i rubrikken Elevens sterke sider/styrker. Selvsagt er dette bedre enn å helt utelate punktet om elevens sterke sider, slik jeg ser i en del IOP-maler, samt i en del sakkyndige vurderinger (!), hvor alt dreier seg om problembeskrivelser, men elevens sterke sider bør helst beskrives på en mer konkret og utfyllende måte. Som nevnt er «Elevens sterke sider» eller «Elevens styrker» en viktig start på IOP-en. Noe konkret om elevens væremåte og ferdigheter, hva som engasjerer, og hvordan eleven arbeider når hun/han er motivert, skaper en positiv ramme rundt videre lesing, både for eleven og de nærmeste. Det er også en god start for en som vil bruke IOP-en til å få gode ideer til hvordan møte eleven i morgendagens timer. Noen formuleringer av sterke sider er også den positive vinklingen av noe som andre kunne sett som utfordrende. For eksempel kan sjefete være det første man tenker om en elev som like gjerne kan oppfattes til å ha lederegenskaper i ung alder, og eleven som bruker uforholdsmessig lang tid på å bli ferdig, kan forstås som en som er opptatt av flid og nøyaktighet. Det er alltid fint å innlede med at en elev er blid, hyggelig, samarbeidsvillig osv., men beskrivelsen bør utdypes. Her er eksempler fra praksisfeltet på formuleringer av elevers sterke sider:

• Eleven liker å få konkrete arbeidsoppgaver og er lett å be når en jobb skal utføres.
• Eleven liker en god diskusjon og er flink til å argumentere.
• Eleven kan mye om engelsk fotball/dyr/hester/miljøvern o.a. og fremstår på dette området som en ressurs/motivator overfor andre elever.
• Eleven mestrer godt bruk av PC, og dette er en stor motivasjonsfaktor for vedkommende.
• Eleven er hjelpsom når medelever står fast på data, og er rask til å søke opp informasjon på ulike nettsteder.
• Eleven har en stor interesse for friluftsliv og snakker gjerne foran klassen om fluefiske, dyrespor eller andre naturtemaer.
• Eleven liker å fordype seg i arbeidsplanen og presterer og konsentrerer seg aller best når hun kan få sitte for seg selv på et rolig sted.
• Eleven er alltid presis til timer og fremstår som et forbilde på dette området.
• Eleven er en omsorgsfull og lojal venn som bidrar positivt til lagånden i klassen.

Les mer i boken abc om IOP. Håndbok for lærere.

Se alle utgivelser fra forfatteren