Vigdis Bunkholdts 60 år lange engasjement for barnevernsfeltet

Vigdis Bunkholdt er utdannet psykolog og fikk jobb i daværende Oslo Helseråd på midten av 1960-tallet. Der ble hun veileder for Oslo barnevernskontor, og det ble hennes første møte med barnevernstjenesten.

– Hva var det med dette feltet som fanget deg den gangen?

– Jeg ble grepet av de erfarne kvinnene som jobbet i barnevernet, og deres genuine engasjement for barna og familiene deres. Det gjorde dypt inntrykk på meg, som ung og uerfaren psykolog, sier Bunkholdt.

Vanskelige beslutninger

På den tiden handlet om lag 80 prosent av tiltakene i barnevernet om omsorgsovertakelser. I dag er denne andelen sterkt redusert.

– Å bli fratatt omsorgen er en kolossal påkjenning. For at alle parter skal ha det best mulig i denne situasjonen, trenger de mye hjelp. Da tenker jeg på hele familien, både barna som blir flyttet, foreldrene som mister omsorgen for ungene sine, og fosterforeldrene som skal være nye omsorgsgivere. Mitt ønske var og er å hjelpe alle parter til å få et godt liv. Det er en faglig utfordring og føles samtidig som en slags fag-etisk forpliktelse, sier Bunkholdt.

Tidligere fantes det ingen fagbok som tok for seg feltet i dets helhet. Mot slutten av 1990-tallet tok Bunkholdt på seg oppdraget å skrive den.

– Det skal tas mange vanskeligere beslutninger i fosterhjemsarbeidet, og de påvirker mange mennesker på en kraftig måte. Min ambisjon var å underbygge faglig de metodene som brukes, og valgene som må tas - fra begynnelse til slutt. For å orke å ta de beslutningene og gjøre det som må gjøres, trenger de som skal bestemme, så mye kunnskap som mulig, for å vite at deres beslutninger er riktige og gode, sier Bunkholdt.

Pensumbok for høyskolene og et oppslagsverk for praksisfeltet

Det resulterte i boken Fosterhjemsarbeid. Fra rekruttering til tilbakeføring, som kom i 1999. Boken bygger på praksis og forskning om plassering av barn i fosterhjem, både i Norge og andre vestlige land.

Fagboken er blitt pensum på en rekke høyskoleutdanninger for blant annet barnevernspedagoger og sosionomer. I tillegg fungerer den som en oppslagsbok for praksisfeltet. Den er revidert flere ganger, første gang i 2004, deretter i 2010 og 2017. Femte og foreløpig siste utgave kom høsten 2022.

– Dette er et felt med meget høy forskningsaktivitet, og derfor har jeg revidert boken såpass ofte. Innholdet har dermed gradvis blitt mer forskningsbasert. I hver utgave har det vært nødvendig å skrive at det vi trodde vi visste før, må vi være litt mer forsiktige med å påstå nå, sier Bunkholdt og smiler.

Hun legger til at arbeidet med å revidere en bok er hardt arbeid.

– Som forfatter møter jeg meg selv i døren hele tiden. Innimellom tenker jeg: «Hvordan i all verden kunne jeg skrive det?» Det er slitsomt å finne ut hva som er bra nok til å bli stående, og hva jeg må supplere med til hver utgave. Samtidig må jeg si at jeg ikke vil ha navnet mitt knyttet til dårlig eller utdatert kunnskap. Jeg har jobbet hardt for å få et godt rykte, og det vil jeg nødig ha ødelagt, sier Bunkholdt.

Vil skrive enkelt og forståelig

Hun har én regel når hun skriver: Hvis hun ikke klarer å uttrykke det hun ønsker, med helt alminnelige ord, tyder det på at hun ikke har forstått det ordentlig selv.

– Når jeg treffer på noe som er komplisert, spør jeg meg selv: Hva står det egentlig her? Og hvordan ville jeg ha forklart det til en som ikke vet noe om det? Det bruker jeg mye tid på.

Selv om 86-åringen fortsatt er aktiv og holder seg faglig oppdatert, tviler hun på det blir flere revisjoner fra henne framover. 

– Jeg har redusert både skriving og forelesninger, men trår til når noen ber meg om det. Men ansvaret for neste utgave overlater jeg nå til noen andre!

Tekst av: Irina Lee
Foto: Thomas Brun/Scanpix

Les mer om boken