Hvordan benytte forskningsmetode i praksis for miljøterapeuter?

Bruken av forskning i praksisfeltet har stor interesse for vernepleiere. Les mer om hvorfor boken er viktig og les utdrag fra boken Kunnskapsbasert praksis for vernepleiere nedenfor.

Forfatterne bak boken Gunn Elisabeth Haagensen og John Arne Løkke svarer på tre spørsmål:

Hvorfor er denne boken viktig? 

Det er flere grunner: De nye Retningslinjene for helse – og sosialfagutdanningene, kalt RETHOS1, innebærer at vernepleierkandidatene har kunnskap om forskningsmetode og vurdering av vitenskapelig kvalitet.  Bruken av forskning i praksisfeltet har stor interesse for vernepleiere. Forskning kan føre til bedre tiltak og tjenester. I det helt store bildet så dreier forskningsmetode seg om hva som er sant og kunnskap. Dersom vi ikke kan bedømme hva som er god kunnskap, og hva som er dårlig kunnskap, så er det vanskelig å styre samfunnet. Demokratiet er rett og slett avhengig av sannhet og kunnskap.  

Hvem bør lese boken?

Boken er skrevet for vernepleierstudenter og vernepleiere, men er også aktuell for andre miljøterapeuter. Pensumbeslutterne bør legge merke til at det har kommet en bok som har et vernepleierfaglig perspektiv på forskningsmetode og yrkesrelevante eksempler. 

Hva er de viktigste tingene du kan ta med deg videre fra å lese boken? 

Leseren introduseres til de viktigste og mest relevante begrepene i forskningsmetode. Videre legger boken et grunnlag for å søke etter miljøterapeutiske fremgangsmåter som er viktige og tilpasse fremgangsmåtene til den situasjonen vernepleieren er i. 

Les utdrag hentet fra introduksjonskapittelet: 

Sjekkliste for målrettet miljøterapi

I en Sjekkliste for målrettet behandlingsarbeid («sjekklisten» i kortversjon) for vernepleiere og andre miljøterapeuter (Løkke & Salthe, 2012) er miljøterapien delt opp i ti deler med underpunkter. Sjekklisten kan brukes for å beskrive god miljøterapi, men kan også brukes for å evaluere eksisterende miljøterapi. I tillegg er punktene å anse som kjernekompetanse hos vernepleiere og andre miljøterapeuter. Vi vil gjennom boken utdype begrepene i sjekklisten og vise sammenhengen med kunnskapsbasert praksis.  

Sjekklisten følger forskningsprosessen slik: et problem er registrert, datainnsamling og analyse foretas, mål og behandling utvikles og det foretas en kritisk evaluering. Sjekklisten innebærer en sammenkopling av forskningsprosessen og kunnskapsbasert miljøterapi. Det er flere gjennomgående temaer i sjekklisten ut over at den følger en standard forskningsprosess. Det viktigste er at hvert hovedpunkt minner terapeutene på at både temaer som angår verdier, ønsker og medvirkning, skal med, men også gode faktabeskrivelser og teori. God kunnskapsbasert miljøterapi tar hensyn til både hvordan tjenestemottakeren ønsker at situasjonen bør være (kalles for normative premisser), og hvordan situasjonen er (kalles empiriske eller deskriptive premisser). Sjekklisten har som formål å sikre kvaliteten og systematikken på miljøterapien. Vi gjengir hele sjekklisten med noen kommentarer på utvalgte punkter. Sjekklisten har tre hovedoverskrifter som dreier seg om observasjoner før mål og tiltak, mål og tiltak og evaluering. Inn under disse kommer det ti sjekkpunkter med underpunkter:  

Observasjoner og vurderinger før valg av mål og tiltak  

1. Beskrivelse av observert problem  

1.1  Tillatelse til innsamling av informasjon  
1.2  Fakta om brukers atferd, livssituasjon, og somatisk og psykisk helse  
1.3  Brukers interesser (verdier, ønsker og problemoppfatning)  
1.4  Andre berørte parters interesser  

Legg merke til at 1.2 er et punkt som dreier seg om fakta, og forskningsmetodisk kompetanse trengs. Derimot dreier punkt 1.3 og 1.4 seg om verdier og ulike interesser som må avveies. Dermed sjekker punkt 1 for både for hvordan situasjonen er og hvordan brukeren eller tjenestemottakeren mener situasjonen bør være.  

2. Foreløpig normativ beslutning: Grunn til å gjøre noe? (Ja eller Nei) 

3. Gjennomgang av relevant teori  

3.1 Søk på empiri (evidens), effekter og bieffekter av mulige tiltak (reviewartikler og metaanalyser)  

4. Omfattende beskrivelse av bruker(e)  

4.1  Basislinje, funksjonskartlegging, funksjonelle analyser, og oversikt over læringshastighet  
4.2  Spesifikke tiltak: Søk på empiri (evidens), effekter og bieffekter  
4.3  Beskrivelse av ressursbruk  
4.4  Kasusformulering inkludert oversikt over årsakssammenhenger og mulige tiltakseffektivitet  

Forskning, kunnskap og forskningsmetode er sentralt i punkt 3 og 4. Det dreier seg både om å sjekke hva andre har gjort – altså forskningslitteraturen, og om å samle inn viktige data om det aktuelle problemet. En kasusformulering er en kortfattet oppsummering av hva vi vet så langt. Punkt 2 er også et oppsummeringspunkt. 

5. Normativ vurdering av tiltakene:  

5.1  Inneholder tiltak tvang, reduksjon av valgmuligheter, eller andre elementer som er uønsket av bruker?  
5.2  Er tiltak akseptable for andre parter?  
5.3  Lovhjemmel: hjemlet ressursbruk eller rettigheter til ytterligere ressurser, personvern og eventuelle tvangshjemler  

Mål og tiltak  

6. Valg av mål og tiltak   

6.1  Hva blir best for bruker?  
6.2  Vurdering av brukers samtykkekompetanse  
6.3  Prinsipiell begrunnelse for eventuell paternalisme  
6.4  Prioritering av atferdsåpnere  
6.5  Hva er godt nok av hensyn til andre parter?  
6.6  Målutforming (forventet effekt)  

7. Tiltaksbeskrivelse  

7.1  Prosedyre (uavhengig variabel)  
7.2  Plan for generalisering  
7.3  Effektbeskrivelse (avhengig variabel)
7.4  Egensjekk på tiltak og effektmål; pilot  
7.5  Avbruddskriterier  

Punkt 5 er nesten et utelukkende normativt punkt som dreier seg om hvordan situasjonen bør være. Juss er et typisk normativt fag og viktig for vernepleiere og miljøterapeuter. Punkt 6 er også tungt preget av sjekkpunkter som dreier seg om hvordan tjenestemottakeren vil ha det. Punkt 7 har i seg flere begreper fra forskningsmetode; uavhengig variabel eller årsak, avhengig variabel eller effekt. Det er viktig at tiltaksbeskrivelsen er så konkret som mulig slik at det ikke oppstår feil.  

Evaluering og rapportering  

8. Plan for datainnsamling  

8.1  Design: rekkefølge på basislinje(r) og tiltak  
8.2  Plan for kontroll på tilfeldige feil: reliabilitet  
8.3  Plan for tiltaksintegritet: tiltaket gjennomføres som beskrevet  
8.4  Ansvarlig for datainnsamling og grafisk fremstilling, resultatbeskrivelse  
8.5  Kilder til systematiske feil forsøkes kontrollert: validitet  

9. Evaluering  

9.1  Resultater sammenliknet med formulert mål: empirisk vurdering av til- takets effektivitet  
9.2  Er bruker mer fornøyd enn før tiltak? normativ vurdering av mål og tiltak  
9.3  Er andre parter mer fornøyd enn før tiltak? normativ vurdering av mål og tiltak  

10. Dokumentasjon  

10.1 Rapport, artikkel eller annen dokumentasjon  

Punktene 8, 9 og 10 er ganske så direkte knyttet til forskningsmetode. Begreper som design (planer for datainnsamling), reliabilitet (om det er tilfeldig feil i data eller at data er upålitelige), validitet (om eksempelvis konklusjoner om effekt er godt dokumentert) og evaluering er fire virkelige kjernebegreper i forskningsmetode.  

Bannerfoto: Getty images/ 24K-Production