Kjære kødd
Skuespilleren Rebecca har passert femti, men er fortsatt like tiltrekkende. Oscar, en førtitre år gammel forfatter med skrivesperre, harselerer med folk på nettet og hører på rap mens han prøver å skrive en ny bok. De omfavner begge myten om den plagede kunstneren og er eksperter på blandingsavhengighet, men begynner å kjenne at det kanskje er på tide å endre kurs.
Zoé er knapt tretti, hun er feminist, avhengig av sosiale medier og vil ikke ha det bra. Hun har blitt seksuelt trakassert av Oscar og outer ham på nettet.
Men under pandemi og lockdown, med internett som eneste klippe, tvinger det seg fram uventede vennskap mellom dem – og en kime til raushet og selvinnsikt.
Despentes, forfatteren av Vernon Subutex som gikk sin seiersgang verden over, er tilbake med en forrykende, sprelsk og varm roman om tiden vi lever i.
«Dette er en flodbølge av en roman, der rasende mennesker skriver ufiltrert, hardtslående og med stort trøkk. Ikke alt er like gjennomtenkt og velredigert, men det oppveies av de mest fantastiske formuleringer og fornærmelser. Det er deilig at noen tør ta opp kompliserte tema uten å ha bestemt svarene på forhånd, og med et vell av nyanser. »
«Hun har en punkers attitude og blodhunds nese for den rå sannheten. 'Kjære kødd' sparker, underholder og får tankene til å utvide seg. Men det ville ikke hatt noen særlig virkning om det ikke var for den røffe empatien og varme omsorgen som ligger i bunnen … Ingen andre romaner jeg har lest i år tar så til de grader temperaturen på tiden vi lever i. Du ler deg skakk og får en tankevekker på kjøpet.»
«… Jeg vet ikke hvordan Despentes får til å være så konstant krenkende og drøy i romanene sine, samtidig som de ender opp med å utstråle slik varme for mennesker … Kjære kødd er gjennomgående skrevet med en energi og et språk som tar opp i seg den frådende, kvasse og iblant glitrende rettferdige harmen som tar etter mobben, som for eksempel indignasjonen over maktmisbruk og svinaktige menn. Like ofte skjærer Despentes imidlertid gjennom en slik mobbs forutinntatthet … og ser «ansikt til ansikt» med selv mannesvin og de som ellers i samfunnet er brokete, usynlige. Slik minner hun oss på hvorfor litteratur på sitt beste fortsatt er dyrekjøpt og nødvendig i den evige, utjevnende internettfeeden vi kaller vår hverdag.»