De 6 viktigste endringene i arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens formål er å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Boken «Arbeidsmiljøloven – kommentarer og praksis» er skrevet av Atle Sønsteli Johansen og Einar Stueland. Kommentarutgaven er oppdatert i henhold til regler og rettspraksis per 1. juli 2020 og fungerer som et referanseverk for alt arbeid på arbeidsmiljølovens områder. Her er de seks viktigste endringene i Arbeidsmiljøloven, ifølge redaktør Atle Sønsteli Johansen.

1. Arbeidsmiljøloven er en brikke i et større puslespill

Selv om arbeidsmiljøloven er utgangspunktet, kan tariffavtaler og annen lovgivning ha andre og bedre bestemmelser. Svangerskapspermisjon er for eksempel nedfelt i arbeidsmiljøloven, men samtidig er reglene knyttet opp til rettigheter om utbetaling, som er regulert i folketrygden, og tariffavtaler kan ha bedre rettigheter en det som følger av loven. I «Arbeidsmiljøloven – kommentarer og praksis» fletter vi også inn lov og tariffavtaler og setter brikkene sammen, slik at leseren får et mer helhetlig bilde enn ved kun å lese loven. 

2. Ny rettspraksis skaper rett

Høyesterett skaper ny rett hele tiden. I 2019/2020 behandlet Høyesterett blant annet hvilke krav som stilles til arbeidsgivers saksbehandling i forbindelse med nedbemanning, samt betydningen av ansiennitetsprinsippet. Dette er avgjørelser som er sentrale for de mange hundre tusen som nå har blitt permitterte, og alle som står foran en nedbemanningssituasjon. Nedbemanningsspørsmålet har en helt sentral plass i «Arbeidsmiljøloven – kommentarer og praksis».

3. Nytt om konkurranseklausuler

Lovverket er hele tiden i utvikling, derfor er det viktig at kommentarutgaven nå har blitt oppdatert. Tidligere var det blant annet ingen lovregulering av konkurranse- og rekrutteringsklausuler, reglene var basert på rettspraksis fra Høyesterett. Nå har arbeidsmiljøloven fått et helt nytt kapittel som regulerer disse spørsmålene, og som gir en annen forståelse og regulering av slike avtaler/klausuler.

4. Nye innleieregler 

Innleiereglene er også endret. Eksempelvis har det kommet en klargjøring av hva som er faste ansettelser, og i hvilken grad bemanningsselskaper kan benytte såkalte nullkontrakter, hvor fast ansatte er uten garanti for arbeid. Rettighetene til innleide arbeidstakere er ett av temaene som er viet stor plass i «Arbeidsmiljøloven – kommentarer og praksis».

5. Varslingsbestemmelser

Også varslingsbestemmelsene er vesentlig endret siden forrige utgave og alle små og store lovendringer er kommentert med henvisning til lovforarbeidene, forskrifter og rettspraksis. 

6. EØS-rett, arbeidstid m.m.

EØS-retten spiller en stor rolle på arbeidsrettens område – mer enn folk flest tror, og reglene er i endring både som følge av ny praksis fra EU-domstolen/EFTA-domstolen og direktivendringer. De senere år har EØS-retten blant annet presisert grensene mellom arbeid og fritid ved reise, diskrimineringsvern og på en rekke andre områder. Alle relevante avgjørelser fra tidligere og senere år er omtalt i «Arbeidsmiljøloven – kommentarer og praksis».

Boken henvender seg til så vel tillitsvalgte og personalledere som til advokater og andre fagfolk med interesse for arbeidsrett.

Hva er oppdatert i den nye kommentarutgaven om Arbeidsmiljøloven?

Formålet med Arbeidsmiljøloven er å etablere trygge og gode ansettelsesforhold. Siden dagens lov ble vedtatt i 2006 har det skjedd flere endringer, og de siste trådte i kraft 1. juli 2020. Sønsteli Johansen er advokat og avdelingsleder i juridisk avdeling i LO, som er landets største fagmiljø i arbeidsrett med over 50 ansatte.

– Lovverket er hele tiden i utvikling, derfor er det viktig at kommentarutgaven nå har blitt oppdatert, sier Sønsteli Johansen. – Tidligere var blant annet ikke konkurranse- og rekrutteringsklausuler lovregulert, men kun basert på rettspraksis fra Høyesterett. Nå har imidlertid arbeidsmiljøloven fått et helt nytt kapittel som regulerer disse spørsmålene, og som gir en annen forståelse av reglene.

Også varslingsbestemmelsene er vesentlig endret siden forrige utgave av kommentarutgaven. I tillegg er innleiereglene endret på en rekke punkter. Eksempelvis har det kommet en klargjøring av hva som er faste ansettelser, og i hvilken grad bemanningsselskaper kan benytte såkalte nullkontrakter, hvor fast ansatte er uten garanti for arbeid.  

– Rettighetene til innleide arbeidstakere er ett av temaene som er viet stor plass i boken, sier Sønsteli Johansen.

Den nye utgaven inneholder også en grundig omtale av nye prinsipielle avgjørelser som Høyesterett har avsagt de senere år. I 2019 behandlet Høyesterett blant annet hvilke krav som stilles til arbeidsgivers saksbehandling i forbindelse med nedbemanning, samt betydningen av ansiennitetsprinsippet.

 – Dette er avgjørelser som er sentrale for de mange hundre tusen som nå har blitt permitterte, og alle som står foran en nedbemanningssituasjon. Nedbemanningsspørsmålet har en mye mer sentral plass i denne boken enn i andre fremstillinger, sier Sønsteli Johansen.

I tillegg blir tariffavtaler trukket frem. Flere av bokens bidragsytere har lang tariffrettslig kompetanse, og mange jobber i fagbevegelsen. Hensikten er å formidle hvor viktig tariffavtalene og annen lovgivning er for å supplere rettighetene som allerede står i loven.

– Selv om arbeidsmiljøloven er utgangspunktet, kan tariffavtaler og annen lovgivning ha andre bestemmelser. Svangerskapspermisjon er for eksempel nedfelt i arbeidsmiljøloven, men samtidig er reglene knyttet opp til rettigheter om utbetaling, som er regulert i folketrygden, forklarer Sønsteli Johansen. – Denne boken er den eneste som ser grundig på hva denne sammenhengen betyr.

At forfatterne trekker inn tariffavtaler og rettighetene i folketrygdloven, gjør boken til noe mer enn en tradisjonell kommentarutgave.

– Arbeidsmiljøloven er en brikke i et større bilde. Vi setter brikkene sammen, så leseren får et mer helhetlig bilde, forklarer Sønsteli Johansen.

Boken henvender seg til så vel tillitsvalgte og personalledere som til advokater, jurister, domstoler, personalsjefer og andre fagfolk med interesse for arbeidsrett.

 – De 17 bidragsyterne og språkkonsulentene har lagt mye arbeid ned i å gjøre språket enkelt og forståelig. Innholdet skal være lett å forstå for folk flest, ikke bare jurister, understreker Sønsteli Johansen.

Av Turbo Kommunikasjon