Programmering på pensum

– Målet er at programmering blir et hjelpemiddel, ikke bare nok en ting som må læres.

Tekst: Cecilie Falch-Eriksen  Foto: Fartein Rudjord

Programmering er nå på pensum for alle elever – helt fra 5. klasse. Hvorfor er det så viktig å lære seg dette?

– Det er fordi man mener det å forstå hva som skjer i en datamaskin er en nødvendig kompetanse i det 21. århundre. Det vil også være en forventet kompetanse i næringslivet fremover. Med programmering i bunn forstår man også mer av hvordan samfunnet henger sammen, og hvordan algoritmer fungerer, forteller Knut Skrindo.

Knut Skrindo er matematikklærer på Oslo Katedralskole. Han har også skrevet lærebøker for Gyldendal siden 2005 og er én av forfatterne av Mønster, læreverket i matematikk for alle trinn på videregående skole.

– Et godt eksempel er alle de statistiske modellene FHI og Helsedirektoratet har vist oss under koronaepidemien. De som kan programmering og biologi, forstår mer av dette.

Skrindo ser også at de som lærer seg programmering, får et kraftig verktøy de får mye bruk for i matematikken.

– Det er noen matematiske problemer vi ikke klarer å løse for hånd. De kan vi enten løse eller belyse bedre ved hjelp av programmering.

Her kommer behovet for gode lærerbøker som Mønster inn.

– Det er viktig med lærebøker som gir gode eksempler på hvordan programmering kan belyse sider ved matematikken, enten fordi man ikke kan løse problemet uten, eller fordi programmering kan gi nye perspektiver til temaer vi har holdt på med i årevis.

Programmering gir økt matematisk forståelse

Når elevene er over den første barrieren som handler om at programmering bare er nok en ting som må læres, mener Skrindo målet må være å gjøre programmering til et hjelpemiddel for å utvikle matematisk forståelse.

– Jeg opplever at når elevene klarer å komme seg på et nivå der programmering blir et verktøy, kan de utnytte det i andre temaer i matematikken. Ofte på temaer som jeg ikke hadde tenkt på forhånd. De ser sammenhenger på andre måter enn jeg selv har sett.

Skrindo ser også at programmering gir noen teknikker som kan være nyttig for elever som vanligvis sliter med å komme i gang med matteoppgavene.

– Både lærere og elever kjenner til hvordan det er når man har skrevet et program i Python, trykker Run, men så skjer overhodet ikke det som var tiltenkt å skje. Man må gjerne prøve og feile en stund før man får det til. Dette er overførbart til andre problemer og kan bidra til å motivere elever som sliter med å komme i gang og er redde for å feile. Husk hva som skjer når du trykker på Run – det er sjelden det fungerer med en gang!

Hvordan vekke interessen hos elevene?

– Programmering er selvmotiverende. Jeg føler meg rimelig vellykket i et lite øyeblikk når jeg trykker på Run, og det jeg ønsket skulle skje, faktisk skjer.

Samtidig er elever forskjellige.

– Noen har stor glede av å programmere elektronikk, det er en mer praktisk anvendelse. Jeg holder mest på med teoretisk matematikk, og her er det mange muligheter for å bruke programmering til å visualisere eksempler.

Skrindo nevner blant annet regresjon og integrasjon som gode eksempler der programmering kan være et godt demonstrasjonsverktøy.

– Det er en del prosesser vi forestiller oss at kan Da kan vi lage en løkke og vise det helt konkret. Skal vi for eksempel regne ut arealet under krumme kurver, kan vi skrive et program som faktisk tegner rektanglene.

– Modellering er en annen mulig bruk av programmering. Når man skal lage en matematisk modell basert på et datasett, kan et dataprogram være en mulig modell. Dette er for eksempel høyaktuelt i fysikk på VG2.

Gjør det enkelt i starten

Etter mange år som kursholder i programmering for lærere, vet Skrindo at det er et skrikende behov for kompetanse og gode læreverk i programmering på norske skoler. Samtidig ser han en tydelig utvikling i kompetansenivået siden han holdt sitt første kurs i 2019.

– Nå har mange undervist i programmering en stund, så fokuset har endret seg på kursene. Kompetansebehovet er litt annerledes nå enn i begynnelsen.

Vilkår og løkker er tidlig inne i programmeringsopplæringen. Når man begynner å dra seg over i det abstrakte, kan det bli uvant for mange lærere. Skrindos råd er å starte med enkle eksempler.

– Bruk løkkene til å jobbe med temaer alle kan fra før – enkle tall, telling, gangetabellen. Hvis du bruker løkkene til å lage ting du kjenner godt fra før, kan du utvide repertoaret etter hvert.

 Skrindo har et råd til lærere som går til undervisningen med høye skuldre.

– Fordi dette er noe nytt, er vi mindre trygge. Prøv å senke skuldrene. Husk at denne usikkerheten kjenner alle matematikklærere på. Vær også åpen med elevene slik at dere bedre kan hjelpe hverandre med å forstå.

Innføringen av programmering på pensum for alle skiller seg mye fra den formen for kompetanseheving lærere er vant til.

– Dette er noe annet og noe større. Det har skjedd én gang tidligere i matematikk, da sannsynlighetsregningen ble innført. Programmering på pensum er gjennomgripende, og det gjelder hele skoleløpet.