Q&A: Sara Paborn

Hvem er du, Sara Paborn?

Jeg er en svensk forfatter som har skrevet siden jeg var liten, men som debuterte på ordentlig for 11 år siden med romanen Släktfeber. Mine tre siste romaner har blitt oversatt til norsk, noe jeg er ekstra glad for, siden Edvard Munch er min favorittkunstner, og Knut Hamsun og Erlend Loe er to av mine forfatteridoler fra ungdomstiden. Jeg har to barn og en fransk bulldog, og jeg liker å løpe i skogen, padle, lese, spille piano og gitar, brodere og lage sanger – i tillegg til å skrive.

Hvem er Ebba Lindquist?

Ebba Lindquist er en kvinne og tidligere kjent livsstilscoach, som er i en krise både yrkesmessig og mentalt. Hun er i førtiårsalderen og har forlatt et langvarig forhold for en lidenskap som ikke gikk helt som hun hadde tenkt seg. Nå lever hun av å lage kryssord. Hun er også mamma, og har havnet i en alder der hun vingler mellom gamle idealer og drømmer, og en ny kraft som har blitt frigjort av krisen. Hun er ambisiøs, bitter, morsom, kompleks, har tinnitus og kjemper for å gjøre livet sitt helt igjen. Hennes skilsmisse har vært offentlig og grumsete. Derfor har hun mistet alle oppdrag som foreleser i emner som «å holde kjærligheten i live» og «skilles som venner». Hun får et siste oppdrag av magasinet hun frilanser for: Å skrive en artikkel om eldre generasjoners syn på kjærlighet. Oppdraget tar henne til den gamle svenske badelandsbyen Båstad, der hun møter Veronica, som hun skal intervjue.  

Hvorfor skal vi tilbake til sommeren 1955?

Jeg har alltid følt meg hjemme i 1950-tallet, og har fått mange kjærlighetshistorier fortalt av min mors tante, som levde til hun var 105 år og tilbrakte sine siste 40 år med å reise rundt på ulike svenske pensjonater. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for 50-tallets optimistiske kultur i bøker og filmer, og har gjort mye research før jeg begynte å skrive. Jeg har til og med bodd på pensjonat i sør-Sverige under skriveprosessen. I tillegg har jo Veronica Mörk, en av bokens hovedpersoner, opplevd sin første kjærlighetshistorie på morens pensjonat i Båstad sommeren 1955. Hun er da 17 år. Kunststudenten Bo flytter inn i loftsrommet, han har fått et stipend for å lage en skulptur for byen, og Veronica dras inn i hans verden og får oppleve sin våknende seksualitet i en tid der kvinner også skal holde tilbake. Hun vet ikke hva hun skal gjøre med lidenskapen sin. Skal hun følge den, som Ebba har gjort i nåtid? Begge kvinners historie speiler hverandre. Emnene er evige. Tidsånden skifter.

Hva er det som skiller Veronicas og Ebbas livsvalg og muligheter?

De er oppvokst på ulike tider, med ulike forventninger til kvinners rolle og muligheter. Det er en utvikling som har gått fort. På 1950-tallet var jo husmoren idealet, man skulle gifte seg og få barn – og helst være jomfru frem til da. Skilsmisse var veldig stigmatiserende. I dag kan man takk og lov skille seg, men det er jo prestisje i andre ting, som å kunne fortsette å ha en fin relasjon med eksen sin, om man har barn. Men det er også noe som krever sitt offer for Ebba i nåtid. Kanskje var synet mer pragmatisk før? Jeg har lest flere årganger med ukeblader fra 1950-tallet og kjærlighetsspaltene er ofte mindre rettet mot den romantiske kjærlighetens muligheter. Det er en komisk krasshet og fornuft i mange av svarene, som jeg syns var forfriskende.

Hva vil du si at det viktigste budskapet med boken din er?

Jeg ville utforske to kvinners erfaringer og syn på kjærlighet, forelskelse og forventninger. Fra to generasjoner. Vende og vri på evige spørsmål som «å våge å følge hjertet sitt», og hva det egentlig betyr. Og jeg ville gjøre det med den humoren som ofte fins mellom kvinner.

Hvem er dine litterære inspirasjonskilder?

Jeg har så mange! Har nettopp lest Geir Gulliksens siste, som jeg syns var veldig bra. Jeg liker alt fra engelske bittersøte. stilister som Evelyn Waugh og E.M. Forster til nordiske forfattere som Linn Ullman, Karl Ove Knausgård, Johanna Frid og Agneta Pleijel.

Hvilken bok leser du nå?

Samlede verker av Lydia Sandgren og Uskyldens tid av Edith Wharton. Har alltid flere bøker på gang samtidig!Sven