Q&A: Line Holm og Stine Bolther

Når fikk dere ideen om å samarbeide som forfattere?

I 2011 satt vi skulder ved skulder under rettssaken mot Amagermannen, en draps- og voldtektsmann fra København, som etter over tjue år på frifot ble felt av et DNA-spor. Vi var der begge som journalister, og etter hvert ble vi kjent med hverandre, og har holdt kontakten siden.

Stine utga bestselgeren Hevn i 2009, som er en kriminalroman, og siden det har hun utgitt en lang rekke med true crime-bøker. Men da Politikens Forlag i 2019 spurte Stine om hun kunne tenke seg å skrive en ny roman sammen med en annen, tok Stine kontakt med Line, som etter litt betenkningstid sa ja til å ta steget ut i fiksjonens verden for aller første gang. Og i månedene før verden stengte ned, skrev vi førsteutkastet til Til barnets beste.

Hva var hovedinspirasjonen til boken?

Begge hadde veldig lyst til å skape en hovedperson som ikke var journalist, sånn som oss. Og det tok ikke lang tid før vi forelsket oss i ideen om en kvinnelig politihistoriker som hovedperson.

Fra det journalistiske arbeidet vårt har vi begge god kjennskap til Politimuseet i København, som rommer mange spennende historier. Stine har i flere år samarbeidet med museumssjefen der og hans medarbeidere. Line har dessuten en fortid som idéhistoriestudent.

Vi tenkte at en politihistoriker som hovedperson ikke bare ville være originalt for krimsjangeren som sådan, men også gi oss en mulighet til et plot med flere lag, hvor kriminalgåter fra nåtiden bindes sammen med fortidens mysterier.

Dere er jo begge erfarne og prisbelønte krimjournalister og har jobbet innenfor feltet i mange år. Hva er det med krim som gjør at dere velger den sjangeren også når dere skal skrive skjønnlitterært?

Det er så enkelt som at vi elsker et godt krimplott og en fortelling som både har fart og fører til ettertanke.

Vi har jo begge beskjeftiget oss med true crime og har dekket større rettssaker. For oss er kriminaljournalistikk ikke bare død, blålys og drama. Kriminalsaker viser oss ofte menneskelivet på sitt mest ekstreme. Mennesker som er strippet helt inn til kjernen av sin eksistens. Og ofte avslører kriminalitet noe veldig viktig om samtiden, både tilstanden til samfunnet som helhet og befolkningens sinnstilstand.

Det samme gjelder en virkelig god kriminalroman. Når den lykkes, er den ikke bare god underholdning, men også en fortelling om vår tid og det samfunnet vi lever i, og om oss som mennesker.

På hvilken måte har bakgrunnen deres som journalister hjulpet dere i arbeidet med boken?

Over tjue år som journalister har gitt oss mange innsiktsgivende, spennende og vanvittige opplevelser, som vi nå kan la oss inspire av når vi utarbeider både plot og karakterer. Det er ingen hemmelighet at visse karakterer og temaer i Til barnets beste og den neste boken i serien er inspirert av personer og hendelser fra virkelighetens politiske og kriminelle verden. Vi har et stort kildenettverk innenfor politi, rettsmedisin, juss og den politiske verden, som vi har hentet direkte inspirasjon fra.

Det har vært viktig for oss at boken er troverdig, selv om plottet er fiksjon. Politiets etterforskningsarbeid og det politiske samarbeidet beskrives derfor akkurat som det ville foregått i virkeligheten, så langt det lar seg gjøre. På samme måte som historiske fakta i bøkene er inspirert av Danmarks faktiske historie.

Dere dukker uredd inn i ganske betente politiske temaer i boken deres, temaer som berører noen av de største politiske dilemmaene vi har i moderne tid. Hvorfor har det vært viktig for dere å flette inn tematikk som dette i en kriminalroman?

Vi klarer ikke å la være! Etter mange år som journalister er det vanskelig å slippe det engasjementet man har rundt vår tids problemer og verdens tilstand. Når vi skriver fiksjon, har vi mulighet til å pirke litt i samtiden på en måte som vi normalt ikke kan som journalister – og det morer oss.

I tillegg til dette har vi villet skrive en krim som vil mer enn bare å underholde. Mange lesere har kalt Til barnets beste tankevekkende. Hvis vi klarer å underholde samtidig som vi får leserne til å reflektere over tiden vi lever i, og de store politiske dilemmaene vi strever med, da er vi veldig fornøyde!

Hvilken av karakterene i boken kjenner dere sterkest slektskap til?

Det er uten tvil Maria. Maria er omtrent 15 år yngre enn oss, men hun er på mange måter summen av en lang rekke erfaringer med forelskelse, karriere og jobb, splittelse og fremtidsdrømmer som vi, eller våre mye kulere venninner, har hatt.

Vi utsetter henne naturligvis for flere dramatiske prøvelser enn de fleste opplever, men vi har etterstrebet at hun skal være en realistisk og moderne kvinnefigur, som gjennomgår utfordringer leserne kan kjenne igjen fra sitt eget liv.

Når man skriver bok sammen, hvordan fordeler man arbeidet rent praktisk? Skriver dere hver deres karakter, eller blander dere?

Hurra for planlegging og Google Docs! Vi arbeider veldig strukturert. En ny bok begynner med at vi lager en outline, som er en veldig lang disposisjon. Ofte er den mellom 50 og 60 sider, og der risser vi hele bokens handling opp fra ende til annen.

Så fordeler vi arbeidet og skriver på hver vår hovedkarakter og hver våre kapitler. Det foregår også i Google docs, så vi begge kan gå inn og skrive i dokumentene uansett hvor i verden vi befinner oss. Deler av Til barnets beste er for eksempel skrevet mens Stine var i Australia og Line var i Danmark.

Helt til slutt renskriver vi hele manuset fra start til slutt.

Hva kan vi vente oss i oppfølgeren som kommer til neste år?

I oppfølgeren, som har den danske tittelen Lovløs, dukker skjelettet av en ung, nakkeskutt kvinne opp i Jylland. Men hvem var hun, og hvorfor ble hun drept? Det overarbeidede politiet på Jylland sender saken videre til Politimuseet og Maria Just, som skal forsøke å løse gåten.

Samtidig, i København, ulmer uroen. I forkant av viktige politiske forhandlinger om politiets fremtid blir sjefen for drapsetterforskning påkjørt. Det ser ut som et bevisst attentat, og drapsforsøket utløser hundrevis av sykemeldinger i en frustrert politistyrke. Danmark kastes plutselig ut i en tilstand av lovløshet og frykt. Snart hviler ikke bare etterforskningen av attentatet, men hele Danmarks sikkerhet, på etterforsker Mikael Dirks skuldre.

Da enda et attentat ryster politikorpset, får Mikael uventet hjelp til oppklaringen av Maria, og de beveger seg gjennom landet for å konfrontere fortidens og nåtidens mørkemenn.