Praktisk og populær engelsk

Engelsk er «overalt» i Norge i dag. I musikken vi hører på, filmene vi ser og ikke minst, på sosiale medier. Engelsk snakkes like naturlig på byggeplasser og cafeer som på universitetet. Ikke rart at vi nordmenn ofte får høre hvor flinke vi er til å prate språket!

Så trenger egentlig yrkesfagelevene på den videregående skole å lære seg mer engelsk? Ja, mener cand.philol. Gro Lokøy. Hun underviser i engelsk og fransk ved Sola videregående skole og er en av forfatterne bak læreverket SKILLS.

- Engelsk er et språk som brukes i stadig større grad i de fleste yrkesgrupper, og det er derfor viktig at de lærer relevante ord og begreper som gjør dem i stand til å kommunisere om fagområdet sitt på engelsk. I tillegg ser jeg hvert år at elevene blir mer motiverte til å jobbe med engelsk når de får trekke inn yrkesfagene sine, sier Lokøy.

I henhold til Fagfornyelsen skal engelskundervisningen bli mer yrkesrettet for de som velger yrkesfag. Det er det mange gode grunner til.

- Jeg opplever at når yrkesfagene trekkes inn i engelsktimene gir det elevene selvtillit og yrkesstolthet fordi de blir ressurspersoner i undervisningssituasjonen. Når jeg spør TIF-elevene (teknologi- og industrifag) om arbeid de utfører i verkstedet, er de alltid ivrige å forklare. Ved starten av skoleåret møter jeg ofte spørsmålet «Hvorfor må vi ha engelsk på yrkesfag?», men etter kort tid er det ingen som lurer på det lenger. De ser nytteverdien og synes det er kjekt å lære det de vil trenge i yrket sitt.

Yrkesfaglig engelsk har fått en egen læreplan, og kommunikasjonsmålene er satt sammen med begreper som «fagterminologi» og «yrkesrelevante emner». Så det er tydelig at en stor del av faget skal handle nettopp om yrkesfagene.

- Det innebærer at også vurderinger skal yrkesrettes. Siden hele faget nå ligger på VG1, med fem timer i uka, får faget en større plass i skolehverdagen og oppleves nok derfor som viktigere for elevene. Videre er det ryddet mer tid til teknisk engelsk siden det er færre generelle tema som skal dekkes i de nye læreplanene, påpeker Lokøy.

Hun har drevet med yrkesretting siden hun begynte som lærer på midten av 90-tallet, men for første gang kan hun nå la det være hoveddelen av undervisningen. Hun er ikke i tvil om at dette er bra for elevene.

Det er selvsagt viktig at engelsklæreren setter seg inn i yrkesfagene og kan en del om fagområdene, men aller viktigst er det å tilrettelegge for at elevene selv får bruke sine fagkunnskaper på målspråket. Aktiviteter som tilrettelegger for dette, bør derfor dominere undervisningen, mener læreren.

Engelskboka skal ikke være en lærebok i yrkesfagene, det skal være en lærebok i engelsk som tilrettelegger for å kommunisere OM yrkesfagene. Derfor kan en skjønnlitterær tekst eller en film være innfallsvinkelen til et faglig emne.

• I TIF (teknologi- og industrifag)-boka er det for eksempel et utdrag fra «Educated» av Tara Westover der oppgavene fokuserer på metaller og et opplegg om filmen «Ford v Ferrari» der oppgavestoffet dreier seg om bilmekanikerfaget.
• I RM (restaurant- og matfag)-boka er det et opplegg om filmen «The Hundred-Foot Journey» med oppgaver om det franske kjøkken og ingredienser, og et utdrag fra romanen om Eleanor Oliphant som danner utgangspunkt for et tverrfaglig arbeid om eksotisk mat.
• I IM (informasjonsfag)-boka har vi et utdrag fra romanen «Ready Player One» der aktivitetene åpner for refleksjon rundt gaming og populærkultur.
• I FBIE/HDP (frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign / håndverk, design og produktutvikling)-boka har vi et utdrag fra romanen «The Language of Flowers» som innleder til arbeid med blomster.

I alle SKILLS-bøkene er det et stort utvalg av denne type undervisningsopplegg, der man får møte fine tekster og samtidig jobbe med fagstoff.

Ungdom i dag bader i engelsk, fra de står opp til de legger seg. Det er nok en av grunnene til at Lokøy ofte opplever at elevene synes faget er kjekt.

- De er rimelig flinke i engelsk, i alle fall forstår de mye, og mange er motiverte for å lære mer. De har også ofte en del kunnskap om den engelskspråklige verden allerede, særlig USA, og blir engasjerte når de får dele ting de er opptatt av. Dermed kan man bruke språket fra første dag og gjøre mye spennende, påpeker hun.

Tilgangen til autentisk materiale og mulighetene for varierte, kreative og sosiale aktiviteter er nærmest uendelig, skal vi tro læreren.

- Når faget også blir et verktøy for å kommunisere om yrkesfagene skaper dette enda mer engasjement, sier Gro Lokøy.

Som medforfatter av SKILLS, har hun vært opptatt av å gjøre innholdet i læreverket engasjerende og relevant. Målet har vært at elevene med en gang skal se at engelsk på yrkesfag er noe annet enn det de har hatt i 10 år grunnskolen, og dermed oppleve faget som relevant helt fra start.

- For det første har vi plassert yrkesrettet engelsk helt frem i boka, som det første elevene møter ved skolestart. Vi har også endret strukturen; Tidligere var annen hvert kapittel yrkesrettet. Nå har vi satt de yrkesrettede kapitlene sammen, to og to. Først er det to yrkesrettede kapitler i starten, så to med fellesstoff, så to yrkesrettede igjen og to med fellesstoff til slutt. Dette er et grep som gir rom for dybdelæring, forklarer hun.