Øystein Bogen, hvordan skriver du?

I Øystein Bogens skjønnlitterære debut møter vi Misha Borodin. Som ungt datageni blir Misja  tvunget inn i Russlands hemmeligste etterretningsavdeling, der han får som oppgave å utvikle virus som skal infiltrere og ødelegge andre staters kritiske infrastruktur. Samtidig er han i sterk opposisjon til det korrupte og undertrykkende regimet, og bestemmer seg for å hoppe av til Norge.

Den russiske stat er innstilt på å gjøre alt for å stoppe ham.

Misja bærer nemlig koden til Zeta, verdens mest avanserte datavirus, i hodet.

Øystein Bogen har mangeårig erfaring som utenriksjournalist, og har god kjennskap til Russland. Han har tidligere gitt ut sakprosabøker. Zetaviruset er hans første skjønnlitterære bok.

Men hvordan jobber Øystein Bogen når han skriver?

Vi har stilt ham noen spørsmål for å finne ut av det:

Når du sitter der med blanke ark, hvordan kommer du i gang? Hvor kommer første setning fra?
Jeg ser for meg begynnelsen av boka som en scene i en film. Jeg jobber generelt svært mye med de første setningene. De skal sitte som støpt språklig, sette an tonen for resten av boka og vekke leserens interesse, slik at hun får lyst til å lese mer.

Hvor mye vet du om hvor du skal, før du begynner å skrive?
Helt til å begynne med vet jeg sånn noenlunde hvor jeg skal og hva som skal skje. Hele plottet er kanskje ikke tenkt ut i detalj, men grovt sett har boka en begynnelse og en slutt inne i hodet mitt før jeg begynner å skrive.

Skriver du handlingen kronologisk?
Stort sett, men av og til får jeg kjempegode ideer til en scene jeg vet hører hjemme senere i boka, og da gjelder det å få denne ned på papiret brennkjapt.

Hvordan gjør du research? Gjør du det i forkant eller underveis?
Før jeg begynner å skrive, gjør jeg research på de tingene som skal til for å bringe det overordnede plottet i havn. Men for det meste researcher jeg underveis. Og jeg gjør mye research, for i thrillere synes jeg det er svært viktig at detaljene er riktige og at miljøene og situasjonene jeg beskriver, er troverdige. Mye av researchen gjør jeg på nettet, men jeg konsulterer også annen litteratur, jeg ringer til kontakter jeg har og besøker så mange som mulig av stedene der handlingen utspiller seg.

Kommer karakterene først eller er det handlingen/plottet som styrer?
Hovedkarakterene utvikler jeg for det meste før jeg begynner å skrive. Jeg prøver å skrive små biografier for hver av dem, og så slipper jeg dem løs i fiksjonsuniverset mitt. For meg er noe av det  aller morsomste med å skrive når karakterene begynne å få et eget liv, det vil si at det gir seg selv hva de skal gjøre og si i ulike situasjoner. Av og til overrasker faktisk karakterene meg med hva de finner på. Mindre karakterer dukker opp som en følge av plottet, men etter hvert som de trer inn i fortellingen min, får også mange av disse egne liv.

Har du noen lesere underveis?
Av og til serverer jeg smakebiter til venner og familie. Men som oftest foretrekker jeg å vente med å la andre lese til jeg er helt ferdig og føler at alt sitter.

Hvilke forfatterskap har inspirert deg?
Innen thrillersjangeren er det utvilsomt Tom Clancy, John le Carré og Stephen King som har inspirert meg mest. Men jeg leser mye forskjellig, og liker også veldig godt bøkene til sci-fi- forfatterne Greg Bear, Orson Scott Card og Peter F. Hamilton. Innen sakprosa er jeg inspirert av Anthony Beevor, Anne Applebaum og Luke Harding.

Hvor skriver du?
Når jeg er midt inne i de tyngste kreative prosessene, må jeg være helt alene med hodet mitt. Da reiser jeg til gamle Sandven hotell i Norheimsund og ber om å få rom 309. Så sitter jeg der og skriver i tre – fire dager og netter helt til jeg ikke klarer mer. Så blir det gjerne en pause på noen uker før jeg tar en ny tur.

Når på dagen skriver du best?
Når jeg først kommer inn i driven, skriver jeg hele døgnet. Men kanskje aller best i timene rundt midnatt.

Har du noen ritualer og vaner (eller uvaner!) under skrivingen?
Ikke annet enn at det går med uhyrlige mengder kaffe. Og at når jeg står fast, må jeg alltid legge ut på en lang løpetur. Forløsningen kommer gjerne etter 8-10 kilometer.

Hva synes du er den tyngste delen av skrivingen? Og hva er den morsomste?
Det tyngste er å få detaljene til å stemme, samt å få situasjonene til å bli troverdige. Det morsomste er når karakterene mine overrasker meg med kommentarer eller handlinger jeg ikke hadde ventet.

Når du er ferdig med et prosjekt, hvor lang tid går det før du kommer i gang igjen? Skriver du på noe nå?
Allerede da jeg satte punktum for førsteutkastet av «Zetaviruset», hadde plottet for min neste bok begynt å ta form. Ennå driver jeg og funderer på den overordnede bærekonstruksjonen, og når den er klar, begynner skrivingen. Regner ikke med det er så mange dager før ordene begynner å feste seg på en skjerm. Tittelen er i alle fall klar – «Provokasjonen – Провокация», som blir enda en høyteknologisk/politisk thriller fra det kalde nord.