Jennys fornemmelse for romantikk

Vi har besøkt den skotske bestselgerforfatteren som i Norge har en stadig voksende leserskare. Og som forresten bor på et slott.

Av: RIKKE HAST
Foto: HEIDI MAXMILING

Av en eller annen grunn hadde jeg ikke sett ordentlig på adressen før jeg dro av gårde samme morgen. Jeg hadde i hvert fall ikke oppdaget at det sto «Castle» – altså «slott» – i e-posten jeg hadde fått.

På vei i taxien fra flyplassen i Edinburgh snakker jeg og fotografen sammen om hvorvidt ordet «castle» er en del av et bynavn, eller om hun faktisk bor på et slott. Hun er da altså den britiske bestselgerforfatteren Jenny Colgan (51).

Jenny Colgan er et stort navn i England og i Sverige, og har etter hvert fått seg en fanskare i Danmark og Norge. Hennes sjarmerende og humoristiske bøker er lette å bli avhengig av. For man blir så glad og lett om hjertet av å lese dem.

I det norske markedet er Jenny Colgan særlig kjent for bokserien Den lille øya i havet, der handlingen er lagt til nettopp Skottland! Dette er en sjarmerende romanserie der man stifter bekjentskap med den unge kvinnen Flora McKenzie som forlater det hektiske livet i London og åpner kafé på hjemstedet på den skotske øya Mure. I bøkene blir man kjent med en rekke av øyas beboere, og selv om handlingen ikke foregår på et slott, så er det likevel ganske så romantisk.

Framme ved adressen oppdager vi at Jenny faktisk bor på et slott. Sammen med mannen sin og de tre barna deres. Det er ikke et stort slott, men det har både kanoner på taket og en rustning i trappen.

Familien flyttet inn i slottet for flere år siden, etter at de en årrekke hadde bodd i Frankrike på grunn av jobben til Jennys mann. Han er fra New Zealand, mens Jenny er selv født i Skottland. Jenny har også bodd i England, Nederland og en kort periode i USA, og nå er hun glad for å være tilbake, selv om årsaken til at de flyttet, var trist: Jennys mor ble syk, forteller hun da vi sitter i sofaen med kaffe og Jennys hjemmebakte ostescones.

– Mannen min er marineingeniør, og han reiser mye i jobben sin. Når det er mulig, blir vi med. Jeg kan jo ta med meg arbeidet mitt overalt, og jeg skriver ofte når jeg flyr, sier Jenny, som opprinnelig er fra en mindre by på Skottlands vestkyst. Begge foreldrene jobbet som lærere, og hun har to brødre.

Allerede som barn elsket Jenny å lese. Helst alt mulig forskjellig. Senere, på universitetet i Edinburgh, studerte hun filosofi og kunsthistorie. Etter universitetet reiste Jenny til London der hun arbeidet i en kreativ bransje. Blant annet hadde hun en periode der hun drev med standup.

Utholdenhet og hardt arbeid

– Mange av vennene mine skrev, eller de ville bli skuespillere. Og mange av dem gjorde suksess, sier Jenny og forklarer at tiden i London lærte henne at veien til suksess kanskje mest av alt er brolagt med utholdenhet og hardt arbeid.

– Jeg forsøker å gi noe av det videre til barna mine: Kom presis og være vennlig. Det er så viktig å lære.

Jenny var 26 da hun fikk utgitt sin første bok, en romantisk komedie med tittelen Amanda’s Wedding.

– Alt skjedde så fort. Den ble utgitt, og den solgte bra. Inspirasjonen tok jeg fra mitt eget liv: Jeg bodde i London, jeg var ung, og jeg datet. Den gangen eksisterte ikke barn for meg. De var usynlige i livet mitt. Sånn er det jo for de fleste som er unge.

Selv om Jenny jobber disiplinert med bøkene sine, føler hun egentlig at skriveprosessen flyter lett.

– Om man vil være forfatter, må man lese hele tiden. Det er den beste formen for trening man kan få. Jeg har alltid lest mye, og det gjør jeg fortsatt, og da får man kanskje en naturlig fornemmelse for en god historie. Jeg elsker blanke sider. Å begynne på en ny fortelling er noe jeg liker svært godt, sier Jenny, som til gjengjeld ikke er så begeistret for redigeringsbiten av jobben.

Det enkle liv

Karakterene i Jennys bøker jobber som regel med noe håndverksmessig; De eier et lite bakeri, en godteributikk eller en sjokoladeforretning. Og felles for de fleste er den følelsen av glede og tilfredsstillelse en får av å lage noe med hendene – en følelse som Jenny saktens gjenkjenner fra sitt eget liv.

– En gang hadde jeg en jobb der jeg skulle sitte foran skjermen på et kontor hele dagen, og jeg var alt annet enn lykkelig. Jeg liker tanken på å være kreativ, på det å ganske enkelt skape noe ut av hele prosessen. Som dette med å eie et bakeri. Man baker brød hele dagen, brødene selges, og så er jobben gjort. På en måte er det jo dette jeg gjør akkurat nå – bare med bøkene mine.

Som med romantikk er ofte det å lage en form for mat eller delikatesser et omdreiningspunkt i Jennys bøker. Jenny fikk selv denne interessen da familien bodde i Frankrike.

– Barna var små, og derfor gikk vi ikke ut så ofte. Og det var så mange gode råvarer å få tak i, så jeg begynte å eksperimentere. Først med enkle retter – og de gode rettene er jo ofte ganske enkle. Jeg satte pris på matlaging og baking, og i dag føler jeg at jeg har mye å takke Frankrike for. Heldigvis besøker vi landet ganske ofte, sier Jenny, som også har vært glad for å vende tilbake til skotsk matkultur. Hun fremhever gjerne lokale råvarer, ikke minst fisk, kjøtt og ost. Trofaste lesere av Jennys bøker vet også at hun ofte avslutter bøkene sine med en rekke av oppskriftene som er nevnt i handlingen. Oppskrifter som hun gjerne knytter egne kommentarer til, og som det derfor ikke er tvil om at har vært utprøvd en rekke ganger.

Det enkle liv

Karakterene i Jennys bøker jobber som regel med noe håndverksmessig; De eier et lite bakeri, en godteributikk eller en sjokoladeforretning. Og felles for de fleste er den følelsen av glede og tilfredsstillelse en får av å lage noe med hendene – en følelse som Jenny saktens gjenkjenner fra sitt eget liv.

– En gang hadde jeg en jobb der jeg skulle sitte foran skjermen på et kontor hele dagen, og jeg var alt annet enn lykkelig. Jeg liker tanken på å være kreativ, på det å ganske enkelt skape noe ut av hele prosessen. Som dette med å eie et bakeri. Man baker brød hele dagen, brødene selges, og så er jobben gjort. På en måte er det jo dette jeg gjør akkurat nå – bare med bøkene mine.

Som med romantikk er ofte det å lage en form for mat eller delikatesser et omdreiningspunkt i Jennys bøker. Jenny fikk selv denne interessen da familien bodde i Frankrike.

– Barna var små, og derfor gikk vi ikke ut så ofte. Og det var så mange gode råvarer å få tak i, så jeg begynte å eksperimentere. Først med enkle retter – og de gode rettene er jo ofte ganske enkle. Jeg satte pris på matlaging og baking, og i dag føler jeg at jeg har mye å takke Frankrike for. Heldigvis besøker vi landet ganske ofte, sier Jenny, som også har vært glad for å vende tilbake til skotsk matkultur. Hun fremhever gjerne lokale råvarer, ikke minst fisk, kjøtt og ost. Trofaste lesere av Jennys bøker vet også at hun ofte avslutter bøkene sine med en rekke av oppskriftene som er nevnt i handlingen. Oppskrifter som hun gjerne knytter egne kommentarer til, og som det derfor ikke er tvil om at har vært utprøvd en rekke ganger.

Møttes på en båt

Nå er tiden kommet hvor jeg bare er nødt til å spørre om Jennys egen kjærlighetshistorie. Ja, jeg tenker at for en som bor på et slott og skriver romantiske bøker, må jo den historien være noe helt spesielt.

– Mannen min og jeg møtte hverandre på ferie i Florida. Jeg var invitert til en fest på en båt, og der var han. Han kommer fra New Zealand, men den gang seilte han. Det var litt upraktisk, for jeg bodde i London. Jeg ble faktisk i Miami i hele fire uker etter møtet vårt, innrømmer Jenny.

Da Jenny og mannen hennes hadde blitt enige om at det måtte bli de to, flyttet de sammen. Først bosatte de seg i Frankrike, siden i Nederland, og deretter i Frankrike igjen. I dag bor de i en liten by utenfor Edinburgh, og her har familien funnet seg godt til rette.

– Som tenåring er det ofte kjedelig å bo i en liten by, men når man blir voksen og får barn, innser man hvile verdier små lokalsamfunn har å by på, sier Jenny, som setter stor pris på det at alle kjenner alle i en småby.

– Jeg liker godt at man kjenner naboene sine, at man får skravlet litt på supermarkedet eller i farta får slått av en prat med bussjåføren. Sånn gjøres det her i Skottland. Bosetter man seg i mindre byer, er man også avhengig av hjelp fra hverandre på en helt annen måte enn i storbyen.

De gode historiene

Nettopp dette – hvordan vi er knyttet til hverandre, på kryss og tvers, hvordan vi interagerer og skaper relasjoner – er kanskje kjernen i Jennys bøker. Og det er også det som opptar henne mest som forfatter.

– Jeg blir ofte spurt om hvor jeg henter ideene til bøkene mine fra. Det gjør jeg ved å snakke med mennesker jeg møter på min vei. Mest om alt det som foregår oss imellom: familier, vennskap og kjærlighet. Å velge den man vil dele livet med, for eksempel, er nok den viktigste beslutningen man kommer til å ta i sitt liv. Det er en stor ting. Fordi det helt naturlig opptar oss, er det også en viktig ting å skrive om.

Vi går utenfor for å fotografere i den skjønne, skotske våren. Jenny tar oss med ned i hagen bak slottet, som ligger høyreist med utsikt over vannet til Edinburgh. Et virkelig dramatisk sted å bo, og en bolig som må være en sann gave for en forfatter som nettopp lever av å bruke fantasien.

Sagt om Colgans bøker

«En naturlig morsom, varmhjertet forfatter som skaper personer du elsker og bryr deg om lenge etter at du er ferdig med å lese.»
Lisa Jewell

«Hun er veldig, veldig morsom.»
Express

«Høyt tempo, morsomt, intenst og godt observert.»
Daily Mail

«Munter og hjertevarm.»
Sunday Mirror

«Colgan lykkes! En annerledes chicklit-forfatter som aldri er redd for å prøve noe nytt.» Image