Jan Ove Ekeberg om «Den siste vikingkongen»
Han nådde et stort publikum med den historiske spenningstrilogien I sverdets tid (2011–13), som til nå har nådd et samlet opplag på 40 000. Første bind i serien Den siste vikingkongen, som handler om Harald Hardrådes liv, ble lansert våren 2016 og fikk terningkast 6 av Dagbladets anmelder, under overskriften "Innertier fra viktingtida".
De tre første bindene har fått strålende kritikker og nå lanseres den fjerde. Vi har tatt en prat med Jan Ove om Den siste vikingkongen i anledning lanseringen av høstens roman.
Fredens fiende som lanseres i disse dager, er det fjerde bindet i din romanserie som skildrer Harald Hardrådes liv. Hva er bakgrunnen for at du valgte å skrive om akkurat denne kongen?
Det er først og fremst det eventyrlige livet Harald levde som fascinerer. 15 år gammel var han på Stiklestad med den eldre broren Hellig Olav. Så flykter han til Russland og videre til Konstantinopel, dagens Istanbul, der han blir høvding i Væringgarden, keiserens livvakt, i 8 år. Han er med i en rekke slag, besøker Jesu grav i Jerusalem, ser Afrika, kriger på Balkan og Sicilia, bekjemper pirater, før han vender hjem og blir norsk konge. Så i et siste dristig tokt forsøker han å erobre England.
Dette er jo et fantastisk utgangspunkt for å skrive spenningsromaner. I tillegg er Harald en historisk interessant konge. Vikingtiden slutter med ham. Han jager danskene ut av Østlandet, grunnlegger Oslo og er den første kongen som kontrollerer hele Norge.
Hvem var Harald Hardråde?
Antagelig var Harald en meget sammensatt person. Den Harald jeg ser for meg, ut fra det livet han har levd, er modig, han evnet å oppildne menn rundt seg, samtidig var han en slu politiker som tilslutt satt med eneveldig makt. Navnet Hardråde var trolig fortjent. Han hadde en styrke med profesjonelle krigere rundt seg og nølte ikke med å bruke brutal makt. Men samtidig er det spor i sagene etter en mann som hadde evnen til å elske andre, han holdt familien og slekten høyt og var trofast mot sine nærmeste.
Serien heter Den siste vikingkongen. Hva er det som gjør at Harald ble den siste?
Etter at Harald faller i slaget ved Stamford bridge i 1066 går Norge inn i en lang fredsperiode på nær 30 år, med Haralds sønn Olav Kyrre som konge. Med Kyrre går Norge over i middelalderen, kristne verdier råder i styringen av landet og det er sterk økonomisk vekst. Kanskje var det faren Hardråde som rådet sin sønn Kyrre (den fredelige) til dette. Ifølge Snorre skal Harald mot slutten av livet ha nektet høvdingene sine å fare i viking fordi det var en ukristelig gjerning.
Har du alltid vært opptatt av vikingtiden?
Jeg er generelt opptatt av historie, og vikingtiden fascinerer fordi hele grunnlaget for det vi i dag ser på som «nasjonen Norge» legges i denne tiden. Med kristendommen får vi et nytt livssyn: humanismen, det norrøne språket skrives med latinske bokstaver og blir dermed langt mer effektivt, vi får de første byene og ikke minst øker kontakten med utlandet i denne perioden. Vi oppdager verden og verden oppdager oss. Vikingtiden er med dette et kjempesprang framover mot vår moderne tid.
Hvor lenge gikk du med tanker om å skrive en slik serie før du bestemte deg for å sette i gang?
Mens jeg skrev min forrige serie, I sverdets tid, med handling fra norsk borgerkrigstid rundt år 1200, leste jeg nesten alt av saga-litteraturen og «oppdaget» Harald. Jeg bestemte meg ganske raskt for å bygge min neste serie på livet hans, og serie-tittelen ga seg jo selv: Den siste vikingkongen. Jeg googlet for å se om noen hadde «brukt» ham tidligere og ble ikke så lite overrasket da jeg skjønte at denne saga-skatten lå der urørt. Rundt 2011 satte jeg i gang med research og det tok fem år før den første boka, Krigens læregutt, kom i 2016.
Hvor stort er researcharbeidet og hva er de viktigste kildene du har brukt?
Researcharbeidet er omfattende. Utenom Snorres saga om Harald er det skriftlige kilder fra det bysantinske riket, fra Russland, England og Danmark. Disse kildene er dessuten beskrevet og tolket i en mengde bøker og artikler. Det er mye arkeologi av interesse og jeg har vært på nær alle steder der Harald har reist og oppholdt seg. Jeg må jo også vite en del om tidsalderen, ikke bare det rent fysiske som klær, mat, våpen, skip o.a., men også om hvordan mennesker den gangen tenkte, hvilke verdier de hadde og hvordan de forholdt seg til hverandre. Men for meg er dette et «frynsegode», å lese og oppdage historie er noe av det mest meningsfylte jeg gjør.
Hvor mye av Harald Hardrådes liv er faktisk kjent?
Det er jo 1000 år siden han levde og da kan vi ikke være helt sikre på særlig mye, egentlig. På den annen side er Harald en av de mest sentrale kongene i vikingtiden og som jeg alt har sagt finnes det flere parallelle kilder til Snorres saga om ham. I en bysantinsk kilde omtales han som Araltes, bror til Olaveus (Hellig Olav) og det sies at han er høvding i keiserens tjeneste. Dette underbygger jo Snorres fortelling og vi kan dermed gå ut fra dette som sikkert.
Hva er det mest overraskende du har oppdaget i researcharbeidet?
Det dreier seg mer om tiden enn om mannen. Vikingtiden må være den mest mistolkede og misforståtte epoken i vår historie. Folk ser for seg en gjeng sanseløse drapsmenn med blodige økser, men egentlig var vikingtiden en opplysningstid for Norge. Brutal, spesielt i begynnelsen, men vikingtiden var likevel en tid som banet veien for vårt moderne samfunn, slik som beskrevet overfor.
Hvor store dikteriske friheter tar du deg?
Jeg skriver underholdningslitteratur og ikke historiebøker. Men målet er at bøkene skal oppleves som autentiske og ekte. En anmelder sammenlignet serien med Game of Thrones. Det er for så vidt flatterende, men treffer ikke helt. Her er ingen hekser eller drager. Jeg tar utgangspunkt i historien, og selv oppdiktede personer og hendelser er tidsriktige. Dessuten skriver jeg i den realistiske tradisjonen: alt som skjer i bøkene kunne ha skjedd i virkeligheten.
Hva er den største utfordringen i det å skrive en slik romanserie?
Å skrive skjønnlitteratur, uansett sjanger, dreier seg om å leve seg inn i andre menneskers liv, enten de er historiske personer eller oppdiktede skikkelser. Å skape spenning, skrive drivende er krevende nok, men å forme skikkelser som leseren lever seg inn i, får sympati eller føler avsky for, er enda vanskeligere. For meg skiller dette de virkelige store forfattere fra de mer middelmådige. Les Sigrid Undseths Kristin Lavransdatter eller Hamsuns Markens grøde, så skjønner dere hva jeg mener.
Den første romanen i serien, Krigens læregutt, følger Harald fra han er unggutt hjemme på gården Stein på Ringerike til han som femtenåring støtter sin bror Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad. Hvordan livet hans blir videre, etter at hans bror kongen er død, er det de neste bindene i serie handler om. Kan du fortelle kort hvor vi følger ham i Djevelens rytter og Keiserens leiesoldat?
Etter at broren faller på Stiklestad står Harald utsatt til. Han må flykte, først gjennom Sverige til slekt i byen Holmgard i det daværende Russland, Gardarike. Alt der blir han profesjonell soldat. Så etter et mislykket frieri drar han videre til Konstantinopel, datidens største og rikeste by. Der fortsetter han karrieren som yrkeskriger og ender trolig som øverste høvding i elitestyrken, Væringgarden.
I denne høstens roman, Fredens fiende, vender Harald hjem og setter foten på norsk jord etter mange år i utlendighet. Hva venter ham der?
Da Harald kommer hjem i 1044 er Norge på mange måter et høvdingdømme. Den unge kong Magnus styres av Einar Tambarskjelve. For ikke å avsløre for mye av handlingen nøyer seg med å si at det blir en lang og bitter strid mot den mektige trønderhøvdingen og andre stormenn som nødig vil gi fra seg makten til en eneveldig konge.
Hvor mange flere bind om Harald Hardråde har du planlagt?
Femte og avsluttende bok, Dødens hærfører kommer neste år. Den vil omhandle den siste delen av Haralds liv og litt om tiden etter ham. Jeg har så langt kun laget en skisse til boka.
Og etter det?
Jeg har noen ideer om nye historiske spenningsromaner og kanskje dokumentariske bøker. Men hva dette til syvende sist blir, er for tidlig å si. Annet enn at jeg lider av permanent skrivekløe så det kommer flere bøker.