En kjærlighetshistorie i ordets bredeste betydning

Den amerikanske forfatteren Shelley Read har tatt verden med storm med sin sensasjonelle debutroman, Dit elven fører deg. Boken er en gripende fortelling om kjærlighet, tap og tilgivelse, og er inspirert av naturen og fjellene i Colorado der hun selv vokste opp.

Romanen ble solgt til svimlende 28 land allerede før utgivelse, og har mottatt strålende kritikk over hele verden. Dagbladets anmelder Cathrine Krøger, kaller boken «en gråtevakker debut», og britiske Sunday Times omtaler den som årets mest oppslukende leseropplevelse.

Shelley Read er skribent og lærer, og har jobbet som universitetsprofessor i snart 30 år. Hun rakk bli godt voksen før hun debuterte som forfatter, selv om hun alltid har visst at hun ville skrive:

- Som liten lekte jeg enten ute i skogen eller skrev historier – og egentlig er jeg vel ganske lik fortsatt, forteller forfatteren og ler.

Det tok Read mer enn 12 år å skrive frem historien om Victoria Nash, hovedkarakteren som er 17 år gammel første gang leseren møter henne i Dit elven fører deg. En ung kvinne som bor på familiens ferskenfarm i Colorado, sammen med en innestengt far, voldsomme bror og alkoholiserte onkel. Moren, tanten og fetteren omkom i en tragisk bilulykke. Hun møter omstreiferen Wilson Moon, forelsker seg og blir gravid. Så forsvinner Wilson plutselig ut av livet hennes, like fort som han kom inn, og hun må stake ut en vei for seg selv og det kommende barnet.

- Historien jeg har skrevet hadde ikke blitt den samme om jeg skrev den for 20-30 år siden. At jeg har levd et liv, som jeg i høyeste grad tar med meg inn i skrivingen, tror jeg utvilsomt har gitt historien mer tyngde. Jeg kunne ikke ha gått i dybden på temaene som boken tar opp på samme måte – den har fått mange flere lag.

Et sterkt møte lokket fram Victoria Nash sin stemme i forfatteren, en scene som også har fått plass i romanen:

- På en av turene mine satt jeg i en lysning i skogen. Plutselig kom det en hjort med to små føll ut på engen. Det ene føllet var betraktelig mindre enn det andre. Jeg og moren så på hverandre, og jeg følte en ufattelig sterk forbindelse til henne, mor-til-mor. Og så husker jeg at jeg tenkte: hvordan skal du klare å ta vare på begge barna dine? Naturen kan være ubarmhjertig.

Ville skrive om morskjærlighet

Når Read begynte å skrive om møtet forstod hun at hun så det gjennom noen andres øyne enn sine egne, hun skrev det fra Victoria sitt ståsted. Notatene fra turen ble starten på Dit elven fører deg.

- Jeg visste at jeg ville skrive om morskjærlighet og om det å miste. Mitt eget liv har vært så dypt preget av det å ha blitt mor, men jeg har også venner som har mistet barn, eller som ikke kunne bli mødre, i tillegg til de som aldri ønsket å bli mødre i utgangspunktet. Uansett hvilket forhold man har til morskap så preger det alle kvinner på en grunnleggende måte, og det kommer ofte med stor sårbarhet og mange ganger dyp sorg.

- Victoria må gå gjennom mange prøvelser. Jeg ville hun skulle representere en slags motstandsdyktighet og styrke. Hun har følt og falt så dypt, men vil fortsatt kjempe. Men jeg ville også vise at det ikke bare er å klare seg gjennom én vanskelighet, og så er alt bra igjen. Jeg ville vise en mer realistisk versjon av hvordan livet kan være.

Mange former for kjærlighet

Dit elven fører deg tar for seg mange forskjellige former for kjærlighet i ulike type relasjoner; den romantiske kjærligheten, morskjærlighet, kjærlighet mellom venner og kjærligheten til naturen.

- Jeg har skrevet en kjærlighetshistorie i ordets bredeste betydning, ler forfatteren.

- Jeg ville komme tilbake til en kjærlighet som er mye dypere og kraftigere enn kjærlighet slik den ofte vises i romantiske settinger. Mange er nok modne for en påminnelse om hva som faktisk rotfester oss, en dypere form for kjærlighet og tilhørighet.

Nært forhold til naturen

Read har selv et nært og livslangt kjærlighetsforhold til naturen, og mener det er noe alle har mulighet til å hente styrke, inspirasjon og visdom fra.

- Naturen er hvor jeg har lært mest om meg selv og hvordan jeg kan leve et godt liv. Victoria flykter ut i villmarken og er først veldig ukomfortabel i den. Jeg ville lære både henne og potensielle lesere at man må respektere naturen, men at man også kan få så uendelig mye tilbake fra den.

Victoria får også alene ansvaret for familiens ferskenfarm, som trues når hele området skal legges under vann i forbindelse med en demning som skal bygges – en del av fortellingen som er inspirert av virkelige hendelser i hjemstaten Colorado.

- Ferskenene i historien er veldig symbolske for meg, de viser at det er mulig å vokse mot alle odds, og at man kan slå rot i ny jord. Man skulle egentlig ikke tro at man kan gro ferskener i Colorado på grunn av de store temperatursvingningene. Ferskenene representerer en ømhet, men trærne viser også evnen til å blomstre, selv under vanskelige forhold.

- Jeg håper leserne kan ta med seg en tro på sin egen motstandsdyktighet, og en fornyet forståelse av at kjærlighet virkelig er kjernen av livene vi lever.

Tekst: Julia Kleppestø Selbekk