«Kvinnen i vinduet» endret livet mitt

A.J. Finn fikk et internasjonalt gjennombrudd som krimforfatter med Kvinnen i vinduet. Nå er han aktuell med en ny bok, Slutten på historien. Her svarer han på noen spørsmål om den nye boken og hva som inspirer ham.

– Kvinnen i vinduet tok verden med storm da den ble utgitt. Hvordan var det å følge opp den suksessen?

– Den boken endret livet mitt – eller, rettere sagt, leserne som tok så godt imot den endret livet mitt, og jeg er dem evig takknemlig. Men suksessen var mer befriende enn skremmende: med Slutten på historien ønsket jeg bare å skrive den beste boken jeg kunne (jeg håper jeg ikke høres ubeskjeden ut), uten å bekymre meg for mye for hvordan den ville klare seg sammenlignet med Kvinnen i vinduet. Jeg håper selvfølgelig den selger 400% bedre enn Kvinnen i vinduet, men det som betyr noe er at leserne som leser den – uansett hvor mange de måtte være – liker den.

Foto: Brandon Bakus

– I Slutten av historien møter vi Sebastian Trapp, en vellykket krimforfatter, mye som deg selv. Er det noe av deg i Trapp?

– Ikke så mye! Sebastian er mye smartere enn jeg er, mye mer artikulert enn jeg er, mye mer eventyrlysten enn jeg er, og mye bedre kledd enn jeg er. Han er genuint selvsikker; jeg later bare som jeg er selvsikker. Han er også nådeløs på en måte som jeg ikke er. Men vi elsker begge hundene våre.

– Begge bøkene dine har utrolig gode plott som overrasker selv den mest erfarne krimleseren. Hvordan konstruerer du plottene dine?

– Åh, det er veldig snilt av deg – og jeg beklager å gi et så upresist svar her: det på en måte bare … skjer. Sakte. Slutten på historien ble bygget på (eller rundt) premissen om en døende mann som inviterer en fremmed til å gå gjennom livet hans. Da jeg først hadde bestemt meg for hvorfor han kunne gjøre det, var oppgaven å flytte personene rundt slik at de utvikler handlingen på en måte som føles organisk. (Personer i krimbøker ser ofte ut til å handle utelukkende for å tjene plottet, noe som kan føles uekte.) Men plottprosessen, for meg, er uordnet og rykkvis.

– Slutten på historien er full av referanser til klassisk krim, inkludert Agatha Christie og Arthur Conan Doyle. Hvem er din største inspirasjonskilde?

– Vel, jeg vil ikke ødelegge noen overraskelser, så jeg vil bare si, som en person bemerker til en annen sent i boken, at historien de tror de er med i, kanskje ikke er den typen historie i det hele tatt. Mer generelt, jeg er inspirert – både som forfatter og leser – av forfattere som kan kombinere en original stemme med et virkelig slående plott. Jeg elsker underholdende romaner, men jeg elsker spesielt romaner som på en måte har flere lag.

– Jobber du for tiden med noe nytt?

– Det gjør jeg! Jeg vil ikke la det gå seks år til mellom bøkene!