Hvordan forstå skolefravær og skolevegring?

Ulike begreper for skolefravær

Det finnes mange begreper og definisjoner på skolefravær. Skolefravær kan være udokumentert eller ugyldig, dokumentert eller gyldig, alvorlig, bekymringsfullt, stort og langvarig. Andre begreper er dropout, frafall, bortvalg, skolevegring (school refusal), skolevegringsatferd (SRB = school refusal behaviour), skulk (truancy), skolenekting, skoleutstøting, skolefobi, separasjonsangst og skoleangst.

En artikkel nevner at det er blitt brukt 49 ulike begreper siden 1932 i engelskspråklig litteratur om skolevegring, foreldreakseptert fravær eller samlebegreper om skolefraværsproblematikk (Heyne mfl., 2019). Noen ønsker å erstatte begrepet skolevegring med «ufrivillig skolefravær». De mener at det bedre beskriver utfordringene til barna deres, men da må en også spørre seg hva «frivillig fravær» er.

I Sverige bruker noen begrepet «hemmasittare» om elever som vegrer seg for å gå på skolen, (Friberg, Karlberg, Sundberg & Palmér, 2015). Videre er det noen elever som fysisk er til stede på skolen, men ikke mentalt: De tenker på noe annet og er ikke engasjert i det som skjer på skolen eller i enkelte timer/fag. Det er også noen som bruker mye krefter på å stå opp og komme seg til skolen hver dag, og de kan være utslitte når de kommer dit. De er derfor lite motivert eller opplagt for læring, og det kan være noe bare elevene selv og foreldrene vet grunnen til. Ser vi dem, og hvordan ser vi dem? Dersom foreldre opplever dette, bør de gi skolen beskjed tidlig, slik at skolen kan tilrettelegge og undersøke hvorfor eleven strever (se side 40 om «de motvillige»).

Det meste av forskningen er gjort på skolefravær generelt, men også på skulk, skolevegring eller skolevegringsatferd (SRB) (som er et overordnet begrep som inkluderer skulk, skolevegring og oppmerksomhetssøkende atferd).

I tillegg kan fravær komme av beslutninger gjort av skole, kommune eller skolemyndigheter: skoleekskludering. Det kan være at skolen bruker upassende disiplinære tiltak (utenom skolens retningslinjer og regelverk), manglende tildeling av ressurser eller tilrettelegging for elever med særskilte behov (manglende evne eller vilje) eller et behov for å tilfredsstille skolebaserte resultater (for eksempel for at skolen ikke skal komme dårlig ut på tester) (Heyne mfl., 2019). Uavhengig av type fravær vil elevene miste faglig og sosial læring når de ikke går på skolen regelmessig.

Alle begreper og definisjoner om skolefravær har styrker, svakheter og konsekvenser for forståelse, identifisering, intervensjoner og samarbeid med andre. Videre kan begrepene være verdiladet, som gjør at man tenker mer eller mindre positivt om eleven. Skolevegring blir oftere tillagt psykiatri og gir mer aksept, sympati, forståelse og riktigere behandling fremfor straff. Skulk blir på den andre siden oftere forbundet med fordømmelse, straff, korreksjoner og sanksjoner (Lyon & Cotler, 2007). Videre assosieres skulk oftere med atferdsforstyrrelser, mens skolevegring assosieres oftere med emosjonelle forstyrrelser, som angst og depresjon.

Dokumentert og udokumentert fravær

Skolefravær er enten dokumentert eller udokumentert. Rundt 80 prosent av elevene som ikke er på skolen, har dokumentasjon. Dette anses som gyldig fravær (Kearney, 2008a). Gyldig fravær er når elevene har dokumentert slik som sykdom, time hos lege eller tannlege, religiøse dager, kriser i familien eller at eleven har fått innvilget permisjon fra skolen (Thambirajah, Granduson & De-Hayes, 2008). Udokumentert fravær er fravær uten dokumentasjon. Likevel kan udokumentert fravær bli meldt til skolen som dokumentert fravær fordi foreldre eller lege legitimerer «diffuse plager». Foreldreakseptert fravær kan bli dokumentert fravær ved at det gis en uriktig dokumentasjon. Det kan skyldes ulike holdninger til hva det vil si å være syk, men også til hvor viktig skole og utdanning er.

Det kan noen ganger være vanskelig å vurdere om barnet er sykt nok til å være hjemme, for hva betyr det å være syk nok? Dersom foreldre er usikre, bør barnet gå på skolen med beskjed om å dra hjem dersom formen blir verre utover dagen. Det forutsetter at skolen er et trygt sted, og at lærere/voksne i skolen følger opp eleven. Som oftest blir eleven bedre når de kommer seg ut av døra. Om han/hun gjentatte ganger sier at han eller hun er syk, kan det også være medisinske/psykologiske grunner til magevondt eller hodesmerter, som må utredes av en lege/psykolog.

Elevene skal holdes hjemme fra skole/SFO dersom de er syke. Det kan defineres som feber over 38 grader, redusert allmenntilstand eller omgangssyke. Som regel gjelder ikke det litt vondt i magen, hodepine eller en mild forkjølelse. Hovedregelen er at hensynet til forverring av egen sykdom og risikoen for å smitte andre veier tyngst.

Skulk og skolevegring

Skulk og skolevegring er ikke diagnoser, men elever som skulker eller vegrer seg for å gå på skolen, har noen typiske kjennetegn. Felles er at de ikke er på skolen overhodet eller kun deler av tiden, og at de mangler dokumentasjon på fraværet, som betyr udokumentert fravær. Videre er fraværet motivert av barnet selv og ikke ut fra foreldrenes behov og ønsker. Noen ser på skulk og skolevegring som samme sak og som dermed krever identiske tiltak. Dette kan føre til at tiltakene som settes i gang, ikke «virker» (Havik mfl., 2014). Skulk og skolevegring har en rekke fellestrekk, men de skiller seg
fra hverandre på sentrale punkter.

Skulk

Kjennetegn ved elever som skulker, er at de misliker skolearbeid, kjeder seg, virker lite interessert og fremstår umotivert for skolearbeid og lekser. De har også sjeldnere dårlig samvittighet for å ikke gå på skolen. De kan være mer i opposisjon overfor voksne og viser oftere atferdsvansker. De er gjerne mer utagerende og småtøffe og dras mot andre, stimulerende aktiviteter utenfor skolen som appellerer mer. Elever som skulker skolen, er mindre engstelige og ikke bekymret for å gå på  skolen, slik som elever med skolevegringsproblematikk (Thambirajah mfl., 2008). Elever som skulker, skjuler ofte fraværet for både foreldre og lærere, og foreldrene vet ikke alltid hvor de er eller at de ikke er på skolen. De unngår skolen og hjemmet og finner på unnskyldninger for å skjule fraværet.

Egger og kolleger fant i en studie at «rene skulkere» ikke har problemer med å få venner, men de har mer konfliktfylte vennskap. De blir ikke mobbet eller ertet og har ingen redsel for å gå på skolen (Egger, Costello & Angold, 2003). En annen studie viste at 45 prosent var «enige» og 55 prosent var «absolutt enige» i at de skulket skolen fordi en venn hadde spurt dem om de skulle skulke sammen (Yahaya, Ramli, Hashim, Ibrahim mfl., 2009).

Definisjonene som finnes om skulk, varierer stort. En vid definisjon er når skulk omhandler alt udokumentert fravær, mens «ren» skulk er fravær på eget initiativ uten foreldres kunnskap og tillatelse, at foreldrene ikke vet at barnet skulker, eller at eleven forsøker å skjule fraværet for både foreldre og skole. I denne boka er det som omtales som skulk, i tråd med den smalere definisjonen.

Skolevegring

Skolevegring handler om elever som i utgangspunktet vil gå på skolen, men ikke klarer det. Det handler ikke om at Silje, Klara eller Kristian (som vi møter i boka) mangler motivasjon for skole eller lekser, ikke liker skolen eller ikke har lyst til å gå dit. Ofte er det elever som er interessert i skolearbeidet og ønsker å gå på skolen, men de klarer ikke å gå.

Skolevegring kan defineres som «vansker med å møte på skolen som følge av et emosjonelt ubehag» (King & Bernstein, 2001). En annen nærliggende definisjon er «fravær motivert fra eleven selv som er relatert til emosjonelle plager erfart i møte med faglige eller sosiale situasjoner på skolen» (Havik mfl., 2014). En mor forklarte problemene til barnet sitt på denne måten: «Jeg sier at hun har strevd med å gå på skolen, ikke nekta, men strevd, det er de barna som vil gå på skolen, men ikke får det til.» Disse elevene kan få negative følelser bare ved tanken på at de skal gå til skolen. Siden de har et emosjonelt ubehag, vil det å unngå skolen føre til at de slipper de vonde følelsene som noe i/ved skolen bringer med seg. Foreldre til barn med skolevegringsproblematikk vet som oftest hvor barna er, og de strever ofte med å få barna av gårde til skolen, men det kan også være at noen forsøker å skjule fraværet for sine foreldre. Elever som strever med skolevegringsproblematikk er oftere  introverte og stille, flinke og pliktoppfyllende. De har sjeldnere atferdsvansker, blir lettere oversett og oppdages på et senere tidspunkt enn de som skulker. De kan også oppleve et intenst ubehag og en motvilje mot å gå på skolen. De er ofte emosjonelt sensitive, har angstrelaterte og fysiologiske symptomer, og er oftere skolemotiverte enn det de som skulker er (Thambirajah mfl., 2008). Skolevegring defineres ofte ved noen kriterier (Berg, Nichols & Pritchard, 1969; Berg, 1997, 2002).

Teksten er et utdrag hentet fra kapittel 2 i Skolefravær 2. utgave av Trude Havik. 

Les mer om boken