Hvordan bli en lykkelig lærebokforfatter?

Silje Bringsrud Fekjær har doktorgrad i sosiologi og er professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Hun er opptatt av hvordan akademikere formidler kunnskap til omverdenen.

– Et generelt problem er at akademikere er for dårlige til å kommunisere, sier professoren.

Skriver så enkelt og lettfattelig som mulig

Selv forsøker hun å skrive så enkelt og lettfattelig som mulig når hun skriver for studenter. Så langt har hun skrevet fire lærebøker: Ph.d. - en veiviser (2017), Statistikk i praksis (2016), Hvordan forstå statistikk? (2015) og Hvordan bli en lykkelig masterstudent (2013), som er en håndbok for å komme i mål med masteroppgaven.

– Jeg har større glede av å skrive lærebøker enn tunge fagartikler. Det å skrive formidlingsstoff er mer lystbetont. Det er nærmest som om ordene renner ut av hendene mine. Det er fantastisk deilig, sier hun og ler. Fekjær oppfatter læreboken som en egen sjanger innenfor akademia, selv om ingen snakker om det eller vier det oppmerksomhet.

– Det er liten sjangerbevissthet blant dem som skriver lærebøker. Vi har brukt årevis på å snakke om hvordan vi skal skrive bedre forskningsartikler. Da kunne vi kanskje brukt et par dager på hvordan vi kan skrive bedre lærebøker, foreslår professoren.

– Hvordan skal man lykkes som lærebokforfatter?

– Det handler om å tørre å være enkel! Man må forstå at tekster til studenter er en annen sjanger enn forskningsartikler, sier Fekjær. Hun mener at lærebokforfattere i større grad må forstå og respektere sitt publikum.

– Et sted å starte er å vurdere hva studentene faktisk kommer til å bruke i arbeidet sitt. Når jeg aldri har brukt det statistiske målet tau i løpet av de 16 årene jeg har jobbet med statistikk, vil jeg ikke skrive om det i læreboken min heller, selv om det har vært standard i alle andre lærebøker i årevis.

Fekjærs første bok har tittelen: Hvordan bli en lykkelig masterstudent.

– Da jeg skrev den boken, startet jeg faktisk med tittelen! Inspirasjonen fikk jeg av en venninne som var over gjennomsnittet glad i selvhjelpslitteratur, sier hun. En masterstudent, som hadde lest manuset og skrev en konsulentuttalelse på oppdrag fra forlaget, mente at boken var «latterlig enkel og uakademisk skrevet».

– Jeg er enig i at min bok skiller seg fra mer tradisjonelle bøker. Akkurat der ligger litt av min drivkraft. Jeg gidder ikke å skrive nok en tradisjonell og formell lærebok. Dem finnes det nok av, sier Fekjær.

Avslører hemmeligheter

Hennes mål er å gi studentene det de faktisk trenger for å lykkes på studiet.

– Jeg har lyst til å skrive den boken jeg selv trengte da jeg var student. Det finnes mange koder i akademia, koder som det i svært liten grad snakkes høyt om. Mitt mål er å avsløre og åpne de hemmelige kodene, særlig når det gjelder oppgaveskriving, sier hun.

Professoren er også klar over at hun selv bryter med disse kodene ved å skrive lærebøker på den måten hun gjør.

– Hvis jeg skulle ha skrevet lærebøker for ti år siden, hadde jeg nok ikke turt å bryte så mange koder som jeg gjør nå, sier hun.

Hun har allerede planene klare for sin neste lærebok, uten at hun vil røpe hva temaet blir.

– Alle mine lærebøker starter med at jeg våkner en dag og kjenner at dette har jeg lyst til! Å skrive lærebøker er det som er hyggen min, og jeg liker å ha ett prosjekt gående til enhver tid. Jeg kunne gjerne skrevet lærebøker hele tiden.

Tekst: Irina Lee Foto: NTB SCANPIX
Dette intervjuet var på trykk for første gang i magasinet VIT i 2017 og er oppdatert i 2023.