Naturfag
Hva er utforskende undervisning?
Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag, står det i læreplanen i naturfag. Men hva skal til for å oppnå dette? Holder det at elevene får gjøre forsøk og dra på tur?
Tekst: Tonje Nielsen, redaktør i Gyldendal
Aktivitet 1: Klassen får beskjed om at løkens celler inneholder stoffer som reagerer med hverandre og danner en gass, og at øynene vil reagere på denne gassen. For å rense øynene skilles det ut tårer fra tårekanalene. Dette er et eksempel på hvordan kroppens systemer kan beskytte oss fra skadelige stoffer. Videre får elevene beskjed om at de nå skal sjekke om dette stemmer ved å skjære i en løk og se om de begynner å gråte.
Aktivitet 2: Ei elevgruppe på fire får beskjed om at halvparten skal ha på seg beskyttelsesbriller og halvparten ikke, mens de skjærer skiver av en løk. Så får de beskjed om å beskrive hva som skjer.
Er dette utforskende opplegg? I begge oppleggene får elevene teste en hypotese, eller i det minste en antakelse ut ifra hva de har lært, de får jobbe praktisk og de får førstehånds erfaring med både kjemi og biologi i ett og samme undervisningsopplegg. Hva skal egentlig til for at vi kan kalle undervisningen utforskende?
Man trenger ikke å se lenger enn til kjerneelementene i læreplanen for å forstå at naturfag omfavner alt som skjer rundt oss og inni oss. Naturfag favner om så mange temaer at variasjon må bli en naturlig del av undervisningen. I kjerneelementet naturfaglige praksiser og tenkemåter presiseres dette. Der står det at i arbeid knyttet til naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal:
"...elevene oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv".
Vil du jobbe mer utforskende?
I Refleks naturfag og samfunnsfag 1-4, Refleks Naturfag 5-7 og Element 8-10 finner du en rekke aktiviteter og forsøk til hvert kapittel som både fremmer undring, aktiviserer elevene og legger opp til utforskende undervisning. Hva skjer med matpapiret i Element og Utforsk den magnetiske kraften i Refleks Naturfag 5 er bare to av disse!
Flytende overganger
At elever aktiviseres, trenger ikke nødvendigvis å innebære at de utforsker noe. At elever undrer seg over et spørsmål, trenger heller ikke bety at de utforsker. Undring, aktivisering og prosjektbasert undervisning er begreper og metoder med flytende overganger.
Forskning på undervisning med disse begrepene som utgangspunkt har fått mye fokus de senere årene. Aktiviserende undervisning trenger ikke å innebære annet enn at elevene ikke er passive mottakere av informasjon. At elevene deltar i en diskusjon eller lager en veggplakat, kan kategoriseres som aktiviserende undervisning.
Det som skiller utforskende undervisning fra undrende undervisning, er at undring i seg selv kan være målet med det siste. For eksempel kan aktivitet nummer 2 vekke elevenes nysgjerrighet ved at de grubler over hva som skjer når tårene renner hos halve gruppa når de skjærer løk.
Et førlesingsspørsmål eller en tankevekker kan også være eksempler på undervisningsaktiviteter med en undring som mål. Men, veien fra at elevene grubler over noe til at de finner ut hva et fenomen skyldes, kan være lang.
Utforsking med systematisk metode
Vi kan si at den utforskende undervisningen har som mål å undersøke en problemstilling eller hypotese og finne svar på hvorfor noe er som det er. Her kommer de naturfaglige praksisene og tenkemåtene inn i bildet. Ved å bruke systematisk metode for utforskning kan elevene finne ut hvorfor man begynner å gråte når man kutter løk. Aktivitet nummer 2 kan være et fint utgangspunkt for å formulere en hypotese, for så å undersøke fenomenet nærmere ved å for eksempel bruke metoden som foreslått.
Kilde: Andersen, H.P, Fiskum, T.A og Rosenlund, M.R Hva menes med undrende, utforskende og aktiviserende undervisning? Hentet fra: Den engasjerte eleven (2018).
Slik kan du utforske naturfag med Refleks og Element:
Refleks
1. trinn
I Refleks 1 får elevene sitt første møte med naturfag.
I kapittelet Løvtrær kan de undre seg over hvorfor trærne har blader, og læreren får mange tips til relevante utforskende opplegg i Lærerens bok. Hva med for eksempel å observere meitemarken i et klasse-terrarium? Eller gjennomføre et forsøk med karse, der man får teste hvordan lysforhold påvirker vekst?
Refleks
5.–7. trinn
I Refleks 5-7 naturfag er aktiviteten «Ballongforsøk – et forsøk med flere variabler» godt tilpasset et utforskende undervisningsopplegg.
Etter å ha lært om gjærsopp skal elevene teste hva slags stoffer som får gjærsoppen til å virke best. Her får elevene gjennomføre et forsøk med flere uavhengige variabler, som kan være utfordrende. En del av læringen i denne aktiviteten ligger i å gjennomføre et kontrollert forsøk ved å forandre én variabel av gangen. Det er mye læring i å feile, så her kan det være lurt at læreren lar elevene prøve seg fram uten for mye innblanding, for så å gjennomføre diskusjoner etterpå.
Element
8. trinn
I Element 8 finner du teksten «Tårer er prisen å betale for løk i maten», som aktivitetene øverst er hentet fra.
Teksten gir elevene et eksempel på at kjemi og biologi henger sammen, og faktisk er en egen disiplin; biokjemi. En måte å gå fram på med denne teksten kan være å først la elevene få utføre aktivitet nummer 2. Da kan det være lurt å ha vann tilgjengelig for å kunne skylle øynene! La deretter elevene diskutere og snakke sammen om hva som skjer. Formuler en hypotese. Videre kan elevene lese, for så å løse oppgavene til teksten. Disse oppgavene gir mulighet for videre utforskning.
