Fortellingen om Skandinavia

Her kan du lese et lite utdrag fra Fortellingen om Skandinavia av Stein Ringen.

KRIGER OG FRAMSKRITT

Av Stein Ringen, statsviter og professor i sosiologi og sosialpolitikk ved University of Oxford

Der denne historien passerer 1900-tallets begynnelse, var det ingen velstand, bare fattigdom i land som blødde befolkning i masseutvandring. Det var ingen likhet, bare brutale klasseforskjeller. Byer var ikke tiltrekkende, bare ødeland av forslumming. Det var ingen velferdsstat, bare nød og forsømmelse. Det var lite av samarbeid mellom landene, bare gjensidig mistenksomhet etter skandinavismens forlis i 1864. Det var intet sosialdemokrati, annet enn i usikre forsøk. Skandinavia er en oppfinnelse fra det tjuende århundret.

Til helvete og tilbake

Ved første verdenskrigs utbrudd erklærte de skandinaviske landene seg nøytrale. Nøytrale land kan handle med alle parter. Det var god forretning. Danskene solgte landbruksvarer til gode priser. Svenskene eksporterte jern og våpen. Det var etterspørsel etter norsk fisk, fra begge sider i krigen. Skipsfart var mer enn lønnsomt, og redere og spekulanter, som det var mange av på frenetiske aksjebørser, ble millionærer natta over. Mesteparten av den norske flåten gikk i alliert tjeneste. Omtrent halvparten gikk tapt, 829 skip, mer enn i noen annen nasjonal flåte, inkludert de krigende nasjoner. 2000 sjømenn mistet livet.

Men forretning ga ikke beskyttelse mot varemangel. De skandinaviske landene var ikke selvforsynte og alle berodde på import av matvarer, gjødsel, dyrefôr, kull, olje, råvarer og maskineri. Det ble prisstigning fra krigens begynnelse, rå nød da Tysklands ubåt-krig i Nordsjøen og Atlanteren ødela forsyningslinjene. Smugling og svartebørshandel blomstret. Mange sultet, folk frøs seg vinteren gjennom i egne hjem, plyndring foregikk. Ridende politi ble utkalt mot opptøyer i Stockholm. I København stormet en mobb børsen.

Regjeringene reagerte på krigens problemer med markedsinngrep av hittil ukjent radikalisme, med produksjons- og priskontroll og rasjonering av nødvendighetsvarer. For å få restriksjonene til å fungere ble deres administrasjon overlatt, i stor utstrekning, til felleskommisjoner av statlige organer og næringslivets organisasjoner, i en ny realitet av overstyrte markeder og korporativ forvaltning. Ut av krigserfaringen vokste ikke bare en sterkere statsmakt, men også nye tenkemåter, «mentale barrierer mot offentlige inngrep brutt ned», sier historikeren Anne-Lise Seip.

Dette ble forsterket av etterkrigsøkonomienes berg-og-dal-bane av oppganger og kriser hvorved unntakstiltak ble permanent politikk, kulminerende i kombinasjonen av krisehåndtering etter det økonomiske krasjet i 1929 og krigsforberedelser fra midten av 1930-tallet. Over og ut for økonomisk liberalisme i gammel forståelse.

En særegen form for krigsregulering var i salget av alkohol. I Norge ble det forbud fra 1915 (annet enn for øl). Ved lov av 1894 var det blitt adgang til å holde lokale folkeavstemninger om salg av alkohol, og innen 1915 var forbud innført i 485 av 600 kommuner. En nasjonal folkeavstemning i 1919 gjorde krigsforbudet permanent.

Det fungerte ikke. Det var utbredt motstand, hjemmebrenning og smugling. Det ble ikke mindre fyll. Norge var tvunget til å importere konjakk og vin, som ikke hadde avsetning og hopet seg opp, for å vedlikeholde fiskeeksporten til søreuropeiske land. Forbudet ble mjuket opp fra 1922, med salg kontrollert gjennom et statlig monopol. En ny avstemning i 1926 gjorde slutt på forbudet, men ikke det statlige monopolet. Sverige unngikk forbud, i en folkeavstemning med 915 000 stemmer mot 889 000. 60 prosent av kvinnene stemte for forbud, men mennene mot. Omsetningen ble, som i Norge, lagt til statlige monopolutsalg. Husholdningene måtte søke om kvote: større kvote for overklassefamilier, bare unntaksvis kvote for ugifte menn og enslige kvinner, ingen kvote for arbeidsløse og mottakere av sosialhjelp. De fikk seg utstedt rasjoneringsbok, «motbok». Kommunale måteholdskomiteer var bemyndiget til å nekte uansvarlige elementer rett til alkohol. Kjøp var avgrenset til ditt angitte utsalg og ble registrert både i din egen motbok og et sentralt register. Et stort statlig byråkrati holdt detaljert oppsyn med folks alkoholvaner. Det forhatte motbok-systemet varte til 1955. I Danmark var holdningene annerledes, som så ofte i sosiale spørsmål. Kommunene hadde adgang til å holde folkeavstemninger om alkoholsalg, men få gjorde det og det var lite av restriksjoner. Fortsatt i dag kan alkohol, bortsett fra øl, bare kjøpes i statlige monopol i Norge og Sverige, men i vanlige forretninger i Danmark.

Det tjuende århundret startet i optimisme. Nok var det klassekonflikt, stridige arbeidsforhold og uryddige politiske konstellasjoner. Men tendensene pekte opp og fram. Det var fred i Europa og tillit til at freden ville vare. Kommunisme var bare en abstrakt fantasi, fascisme ennå ikke kjent. Det var befolkningsvekst, økonomisk framskritt, forbedringer i levestandard og modernisering på mange hold. I 1906 var Jacob Christian Ellehammer i Danmark den første i Europa til å få et fly opp fra bakken, 42 meter i første forsøk. I 1911 kom Roald Amundsen briten Robert Scott i forkjøpet til Sydpolen, og kunne plante det norske flagget i et område til da usett av menneskelige øyne. I 1914, like i forkant av krigsutbruddet i Europa, feiret Norge hundre år av framgang i en stolt verdensutstilling i Oslo