Dorthe Nors om Kart over Canada

Dorthe Nors er en av Danmarks største litterære stjerner, kortlistet til Man Booker International for sin forrige roman, Speil speil blink (Cappelen Damm, 2017), med flere priser bak seg og med noveller publisert i internasjonale tidsskrifter som The New Yorker og Harper’s Magazine. 

Nå er hun aktuell med novellesamlingen Kart over Canada. Da bok365 anmeldte boken, trillet de terningkast fem, og Vidar Kvalshaug skriver blant annet «Nors er elegant. Ikke kjølig, men stilfull, taktfull. Hun er en god vert for Kart over Canada. Hun viser oss bildene og tekstene sine og forlater rommet med et lurt smil.»

Inspirert av Joni Mitchell

Dorthe er opptatt av det konseptuelle, og i Kart over Canada skulle alle tekstene dreie seg rundt Canada som tema, men ingen av figurene skulle noensinne komme til dit.

Inspirasjonen til tittelen kommer fra sangen Case of You fra Joni Mitchells album Blue (1971), en sang Dorthe Nors har et nært forhold til. Der er det en passasje som går slik: “On the back of a cartoon coaster/ In the blue TV-screen light/ I drew a map of Canada/Of Canada”.

Jeg synes det er så fantastisk sted [i sangen], for på baksiden av denne ølbrikken tegner Joni Mitchell et helt land, og det vi si at på svært kort plass så utfolder det seg et helt liv, og det er jo novellens energi, det er det novellen kan, arbeide med svært komplekse og stor ting på svært liten plass.

Canada som fluktsted

I Kart over Canada er ingen av hovedpersonene helt hjemme. De er enten geografisk, følelsesmessig eller moralsk avskåret fra det stedet de egentlig hører til.

Dorthe Nors påpeker at historisk sett er Canada det stedet du immigrerer til når du ønsker å skape deg en ny identitet, når du ønsker å reboote deg selv. Selv om ingen befinner seg i Canada i noen av novellene, så er landet i høy grad tilstede som konsept og som eksistensielt tema.

Tiden som livets orienteringspunkt

I Nors’ noveller skjer det tilsynelatende lite her og nå, men likevel strekker novellene seg ut i både tid og rom gjennom hovedpersonenes minner. Dorthe har gjennom for selv svært opptatt av tid, og hvordan alle bærer tiden med seg i hverdagen, i ett og alt man gjør:

Det er hele tiden en korrespondanse mellom meg og mine erindringer og det liv jeg har med meg … mennesker som har det godt kan se både bakover og strekke seg framover, og om det er et problem i et menneskes tidsfornemmelse, at de ikke kan se for seg en framtid, så fortaper de seg i erindringen.

Den uhyggelige hyggen

Hygge er noe Danmark brander seg på, sier Nors, slik svenskene brander seg på «fika» og nordmenn på strikking. I novellen Hygge skjer alt annet enn hyggelige ting når en mann er på besøk hus en eldre dame, og de kvelende minnene fra barndommens besøk hos tante Clara trenger seg på.

Tonen i Hygge er tragikomisk og viser hvordan hygge kan snu til det uhyggelige på et blunk fordi vi alltid værer med oss forhistorien vår inn i enhver situasjon. Da kan det hyggelige raskt gå over til det uhyggelige. Das unheimliche.

Hygge handler nettopp om å stenge av fortiden, å kun beskjeftige seg med de minnene man vil ha, en form for sosial kontroll.

Og den delen av hygge er Dorthe Nors ingen fan av.

Johan Borgen som inspirasjonskilde

Da hun var ung fikk Dorthe Nors en novellesamling av Johan Borgen fra Foreningen Norden, og i den er en novelle som satte varige spor, nemlig Kaprifolium. Dorthe har selv gitt den tittelen til en av sine noveller, om en gutt som sitter fast i duften fra barndommen, og som ikke kan komme videre i voksenlivet. Hun kan ikke glemme novellene:

De sitter i meg som etsninger. Og det er det gode noveller gjør. Gode noveller blir sittende i en og er med deg resten av livet hvis de fungerer.

Teksten er basert på en samtale med redaktør Anne Louise Morseth-Nordbryhn. Hør hele samtalen på Radio Gyldendal.