- Det som har skjedd, det endres hele tiden

- En sier alltid at fremtiden er uskrevet og at det som har skjedd ikke kan forandres. Men mer og mer tenker jeg at egentlig forholder det seg motsatt. Det som har skjedd, det endres hele tiden. Det er fremtiden som kjennes som den er skrevet på forhånd, og at den holder deg i et grep som er umulig å komme løs fra.

Overleverne ble lansert i Sverige i september 2020 og på rekordtid var boken solgt til 31 land. Når dette skrives har boken nesten solgt 100 000 eksemplarer i Sverige. Schulmans internasjonale gjennombrudd skyldes intet annet enn en velskrevet og sår roman, som dypper ned i barndommens minner og hvordan man tolker disse som voksen. Boken er nominert i kategorien Årets roman til Adlibris Awards, og til SvDs litteraturpris.

Men hvem er egentlig Alex Schulman? Bli bedre kjent med han her.

For helt nye, norske lesere – hvem er du? Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn?

• Jeg er 44 år gammel, gift og har tre barn. Fra jeg var elleve år gammel har jeg hatt en drøm om å skrive. Jeg skrev to bøker før jeg fylte tjue, og da de ble refusert, begynte jeg å oversette undertekster for et TV-program. En gang greide jeg å oversette «Wait, I have an idea!» til «Vent, jeg har en ID!» Jeg fikk sparken, men jeg fortsatte å drømme om å skrive. Siden ingen ville utgi meg, begynte jeg med selvpublisering – jeg begynte å blogge. Etter hvert ble jeg lagt merke til av de samme forlagene som tidligere refuserte meg, og i 2009 debuterte jeg som forfatter. Etter fem selvbiografiske bøker tar jeg nå steget ut i fiksjonens verden med Overleverne.

Hvordan oppstod ideen/inspirasjonen til Overleverne?

• For to år siden satt jeg på restaurant i Stockholm og spiste en sjelden middag med de to brødrene mine. Vi har aldri vært direkte uvenner, men i voksen alder har relasjonen mellom oss alltid vært litt kinkig. Det er som om vi aldri helt når inn til hverandre, og dette har vært vondt for meg. Under middagen spurte jeg den eldre broren min hvordan ting var mellom han og kjæresten. Han fortalte at det var slutt mellom dem. Forskrekket utbrøt jeg: «Men herregud! Hvordan har du det?» Ha så på meg med et lite flir og svarte: «Helt fint, vi gjorde det slutt for et halvt år siden.» Jeg forlot middagen med en økende følelse av panikk. Hva skjedde med oss? Vi tre brødrene som var så nære. Hvordan kunne vi bli så fremmede for hverandre? Og slik fødtes ideen til denne boken.

Minner spiller en sentral rolle i romanen. Kan du fortelle litt om hvordan og hvorfor?

• Jeg synes det er utrolig interessant at to sannheter som er hverandres motsetninger, kan eksistere slik, side om side. Begge er like sanne. Tidligere har jeg skrevet mye om familien min, og alltid stiller jeg meg spørsmålet: Hva var det egentlig som skjedde? Og så beveger jeg meg gjennom minnene, og jeg merker at hele tiden forandrer de seg, endrer form, og jo mer jeg graver, desto større bli spørsmålet: hva skjedde egentlig? Jeg får aldri noe svar. En sier alltid at fremtiden er uskrevet og at det som har skjedd ikke kan forandres. Men mer og mer tenker jeg at egentlig forholder det seg motsatt. Det som har skjedd, det endres hele tiden. Det er fremtiden som kjennes som den er skrevet på forhånd, og at den holder deg i et grep som er umulig å komme løs fra.

Romanen er delvis fortalt baklengs, hvorfor det?

• Jeg er besatt av form og bruker mye tid på dette. Denne gangen føltes baklengsfortellingen som et spennende grep, for slik er det vel med traumet – bokens episentrum er en forferdelig ulykke som brødrene utsettes for – at for å forstå det som har skjedd, tar man seg gjennom det baklengs, steg for steg, helt til man kommer til sannheten. Eller, i hvert fall én form for sannhet. Så oppdaget jeg at denne måten å fortelle på gjør fortellingen om til en gåte. Sånn som brødrene spør seg hva som egentlig hendte, sånn stiller leseren seg samme spørsmål. Om jeg har lykkes, blir dette en roman som er vanskelig å løsrive seg fra, for hele tiden får en ledetråder til en stor gåte. En vandrer hele tiden baklengs, mot gåtens løsning.

Hvilke forfattere og type bøker leser du helst selv?

• Jeg leser alt som kommer i min vei, men om man skal konsentrere seg om ett tema: jeg leser mange norske forfattere. Fortsatt er Linn Ullmanns De urolige den beste boken jeg har lest, og jeg var gæren etter Vigdis Hjorth da jeg leste henne, og selvfølgelig – Knausgårds innvirkning på meg er ubegripelig, den er umulig å fatte.

Les et utdrag fra Overleverne HER!

Overleverne er oversatt av Andreas Eilert Østby.

Foto thumbnail: Viktor Fremling