Den nye generasjonens mester

Et mørkt nettverk av kvinnehatere

Rottekongen er Pascal Engmans internasjonale gjennombrudd. Serien om Vanessa Frank er under utgivelse i 12 land og har solgt over 200 000 eksemplarer i Sverige. Engman var tidligere journalist i Expressen og en av avisens mest profilerte reportere. Hans journalistiske blikk kommer tydelig frem i forfatterskapet. I Vanessa Frank-bøkene fokuserer han på samfunnsaktuelle utfordringer som høyreradikale, incels og islamister. Spørsmål om klasse og identitet er en rød tråd i hans forfatterskap.

I Rottekongen kaster han lys over det mørke samfunnet som går under navnet: incels. Et nettverk av kvinnehatere. De får sin livskraft fra internetts mørkeste kroker. De søker fellesskap og vil forlange oppreisning fra alle kvinner som ikke nedverdiger dem et blikk. Når idé skal omgjøres til handling, er det derfor mange liv som står i fare.

«Pascal Engman er den nye generasjonens mester. Med lett hånd kaster han deg inn i historiene sine. Det er mesterlig» - David Lagercrantz.

For helt nye, norske lesere – hvem er du? Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn?

• Jeg er 34 år gammel, min mor er fra Sverige og min far fra Chile. Tidligere arbeidet jeg som journalist for avisen Expressen. Jeg er ikke utdannet journalist, men da jeg var 23 år gammel, tenkte jeg at skriving kunne være noe for meg. Jeg skrev en kronikk som jeg sendte til hver eneste avisredaksjon i Sverige. Virkelig alle. Hver eneste en. Alle sa nei. Unntatt sjefredaktør Richard Frank ved avisen Trelleborgs Allehanda. «Det virker som om du brenner for dette, kom og spis lunsj med meg i morgen», sa han, og da lånte jeg en bil og kjørte 60 mil for å møte ham. Jeg parkerte, gikk inn i havnebygget der redaksjonen hadde kontor, og spiste lunsj. «Hvor i Skåne bor du?» spurte han. Jeg forklarte at jeg bodde i Stockholm. «Så du kjørte i åtte timer for å spise lunsj med meg?» «Ja», sa jeg. «Ok, da får du jobben», sa han.

Hvordan oppsto ideen til «Rottekongen»?

• Jeg begynte å lese om incelbevegelsen og ble skremt. Det var som å se inn i menneskehetens og maskulinitetens avgrunn. Incel står for involuntary celibates. Altså menn som er ufrivillig seksuelt avholdende. Det er menn som møtes på ulike nettforum, og som forenes i et sterkt kvinnehat som bunner i at de lever i ufrivillig sølibat. Noen har aldri hatt sex, andre har ikke hatt sex på flere år, forteller Engman. - Kvinner anses knapt å være mennesker. I beste fall blir de objekter, i verste tilfelle blir de skyteskiver. Mange incels motarbeider statlige voldtektslover, ettersom de mener at menn har rett til sex. Andre snakker om å bli med i IS, slik at de kan ha sexslaver. De hyller masseskytinger og snakker ofte om voldsfantasier; drømmer om å voldta, slå og torturere kvinner.

Hva slags research har du måttet gjøre for å forstå incel-nettverket? Og er de så sinte i virkeligheten som de fremstår i boken?

• Jeg har vært inne på ulike incelforum i flere måneder. Mange er mest ulykkelige, de retter sinnet og oppgittheten mot seg selv. Men vi må ikke glemme at bare i Nord-Amerika har 49 mennesker blitt drept i ulike massemord koblet til incelbevegelsen. 29 mennesker bare i 2018. De to mest kjente incelmorderne er Elliot Rodger, som i 2014 drepte seks mennesker i California, og Alek Minassian, som i 2018 kjørte varebilen sin inn i en menneskemengde og drepte ti personer i Toronto. Begge regnes som helter i denne bevegelsen. «To go E.R.», altså «å ta en Elliot Rodger», sier de om å ta med seg mange mennesker i døden.