De magiske runesymbolene

Selv om runetegnene gikk ut av bruk i Norge på 1400-tallet, er de gjengangere i populærkulturen, blant annet i tv-serien Vikings, i Ringenes herre av J.R.R. Tolkien og i sangtekstene til gruppen Wardruna. Runene var både alminnelige skrifttegn og mektige trolldomstegn. Fra middelalderens islandske manuskripter kjenner vi eksempler, der runene inngikk i magiske symboler i en kombinasjon med latinske bokstaver og andre okkulte tegn. Et slikt symbol ble kalt en runegalder.   

Trylleformular og besvergelser 

 De mest kjente islandske runegalderne var ofte harmoniske og stilrent oppbygget, og skilte seg ut som magiske symboler. I både en islandsk svartekunstbok og Galdrabók-manuskriptet, begge fra 1600-tallet, finnes det kristne og hedenske besvergelser, samt noen avanserte binderuner og runegaldere. En kombinert binderune og samstavsrune, som anvendes til magiske besvergelser, kalles for en runegalder (isl. Galdrastafir). Ofte fulgte det et trylleformular eller et vers i galdralag med runegalderen, som skulle leses eller galdres høyt. De to mest kjente og populære runegalderne er Ægishjálmur og Vegvísir.

De magiske symbolene fra Island var påvirket av både middelalderens kristne mystikk og okkultisme og av en eldre runetradisjon med røtter tilbake i hedendommen. Selv om vi til dels kjenner til bruken og betydningen av disse symbolene fra middelalderens manuskripter, har vi ikke hele kunnskapen om hvordan disse symbolene ble sammensatt og om hvilke runer, latinske bokstaver, tallmystikk og formularer som lå til grunn. Dette var magikerens hemmelighet, og hensikten var å holde denne kunnskapen skjult for den uinnvidde.

En hemmelig kraft

Runegalder-symbolet Ægishjálmur fra Galdrabók blir også kalt «redselshjelmen». Runegalderen, som består av åtte av vikingtidens m-runer eller urnordiske r-runer, som roterer rundt et sentralt punkt, ble brukt til besvergelser og som beskyttelse. Den skulle både skape skrekk i fienden og styrke ens egen kraft. Man skrev runegalderen med blod eller kroppsvæske på brystet, på armen eller i pannen på innsiden av hjelmen. Også i dag finnes det folk som bruker dette magiske symbolet til beskyttelse og for å styrke egen kraft. Ægishjálmur nevnes også i enda eldre kilder, som i Fåvnesmål vers 16 og 17. Vi forstår her at Ægishjálmur er en form for beskyttelse eller hemmelig kraft, som ikke konkretiseres nærmere i teksten. Fåvne sier: 

«Med Ægishjálmur møtte jeg/menneskers sønner/mens jeg ruget over min rikdom/jeg regnet ingen/for min overmann/hvor mange jeg enn møtte.».

Ægishjálmur. Runegalder for beskyttelse og personlig styrke. Opprinnelig illustrasjon fra 1600-tallets islandske manuskript Galdrabók; Gömul galdraskræda með Ægishjálmi . Lbs. 143 8vo.

Vegvísir

Runegalderen Vegvísir er kanskje best kjent for at den islandske sangeren Björk har tatovert den på armen. Ifølge Huld-manuskriptet fra 1700-tallet sies det at «dersom dette symbolet bæres, vil en aldri miste sin vei i stormer og dårlig vær, selv om veien ikke er kjent». Vegvísir er med andre ord et slags kompassgalder som skal forhindre at du kommer på avveie i stormfullt vær, både sjelelig og bokstavelig. Vegvísir-symbolet er vakkert utført og godt for øye å se på.

Vegvísir. Runegalder for å finne veien hjem. Opprinnelig illustrasjon fra Vegvísir fra Huld-manuskriptet, samlet inn av Geir Vigfusson i 1880; Huld manuscript – ÍB 383 4to.