Slik er Saltos system med nivådelte lesetekster

Tekst Sissel Fornes

– Bakgrunnen for de nivådelte tekstene, er at vi vet at lærere bruker mye tid på å finne lesetekster som passer til alle elevene. Så dette er ment å skulle hjelpe lærerne, å gi litt god service, sier Ingvill Krogstad Svanes, en av forfatterne bak Salto.

Hun forteller at systemet med nivådelte tekster, springer ut fra det faktum at elevene kommer til skolen med forskjellige erfaringer med skriftspråket og med ulik bokstavkunnskap. De utvikler seg naturligvis også forskjellig etter at leseopplæringen begynner.

– Det er stort sprik i hvor elevene er i leseutviklingen sin, og dermed sårbart, allerede tidlig i leseopplæringen. Det er vanskelig, men viktig for motivasjon og leseutvikling å tilby tekster tilpasset elevene der de er. Det gjelder både for elever som har knekt lesekoden og for de som snart skal gjøre det.

Nivådelte tekster om spennende temaer

I Salto 1 og 2 har hvert tema tekster på tre nivåer; stjerne, sol og måne, der stjerne er lettest og sol er vanskeligst.

– Stjerne-, måne- og soltekstene holder samme vanskelighetsgrad hele året, de blir ikke gradvis vanskeligere. En elev som leser en månetekst i september, kan kanskje lese en soltekst i desember, forklarer forfatteren.

Hun forteller at kapitlene er delt inn etter temaer som de tenker at ungene kan interessere seg for, som verdensrommet, oppfinnelser og dyr. Tanken er at de skal få lese om noe som er litt spennende på sitt nivå.

– De differensierte lesetekstene er ulike, men om samme tema. Det handler litt om hvordan vi bruker den begrensede plassen vi har i boka. Ulike tekster bidrar til å berike temaet, i motsetning til bygge ut samme tekst til ulike nivåer. Det er i tillegg vanskelig å lage særlig rike tekster med små korte ord og setninger, poengterer hun.

Viktig med fellesskap rundt tekstene

Ingvill Krogstad Svanes understreker at det er viktig at læreren leser alle tekstene høyt i klasserommet og skaper en felles opplevelse av og samtale om temaet.

– Alle kan være med å snakke om alle tekstene. Det er når det kommer til øving, at elevene skal få en tekst tilpasset sitt nivå, poengterer forfatteren.

Til hvert sett med lesetekster følger det et par oppgaver, ofte en muntlig og en skriftlig.

– Mange elever skriver seg til lesing, det er ikke slik at de lærer å lese først og skrive etterpå. Å skrive etter å ha jobbet med en tekst, er også en måte å bearbeide opplevelsen på, understreker hun. 

I bøkene er det også rike illustrasjoner, laget av ulike illustratører, med ulik stil, for å favne flest mulig.

– Å snakke om illustrasjonene er også med på å skape felles opplevelser rundt tekstene.

– Lærerveiledningen er en gullgruve

Forfatteren forteller at tilbakemeldingene fra lærerne er at de er fornøyde med systemet med stjerne-, måne- og soltekster i den tidlige leseopplæringen. Hun har også registrert at andre forlag har kommet etter med lesebøker bygd etter samme prinsipp.

– Vi vil jo aldri klare å favne absolutt alle, men vi mener dette passer godt i de fleste klasser, sier Krogstad Svanes.

Skal hun gi lærere ett råd, er det å ta seg tid til å lese lærerens bok.

---

Bla i Lærerens bok 1A her

---

– Det er der gullet ligger. I lærerens bok finner du de faglige tankene bak tekstene og oppgavene. Her finner du veldig konkrete og gjennomarbeidete spørsmål som du kan bruke i klassesamtalen og forslag til en mengde aktiviteter. Vi vet at mange har det fryktelig travelt, men å bruke lærerveiledningen er faktisk tidsbesparende.

Forfatteren legger til at det også er lagt opp til begrepstrening, arbeid med ordforråd, både i elevboka og i lærerens bok.

– Det går jo igjen at det er plass til lite tekst i en elevbok for små elever. Det er derfor lærerens bok så viktig!