100 prosent læring

 - Gunnhild! Vi er ferdige!

Tredjeklassingene på Trosterud skole i Oslo har brukt formiddagen til å jobbe med temaet kroppen, og de har samarbeidet i par om å klippe ut, fargelegge og plassere organene på en fullskala tegning av kroppen. Første gruppe er ferdige, og kan stolte henge resultatet opp på veggen.

Dagen startet med å se på og snakke om organene til en anatomi-dukke, og plassere alt på riktig sted.

- Er det noen som vet hvor hjertet skal være? Skal det være i halsen, spør Gunnhild gruppen som sitter på lave benker i bue rundt henne.

- Neeeei, roper elevene samstemt.

- Men er det ikke noe som heter «å ha hjertet i halsen», da? Hva betyr det?

- At man er redd, foreslår en elev.

For Gunnhild (39), som er kontaktlærer i tredje klasse på Trosterud er ikke en undervisningstime bare knyttet til et enkelt fag.

- Vi jobber tverrfaglig i alt vi gjør. Når vi snakker om kroppen snakker vi om følelser, om hvordan vi kan bruke kroppen, de indre organene og det ytre. Når vi leser en tekst om de indre organene leter vi etter dobbel konsonant, som er tema i norsk akkurat nå. Vi har sett filmen «Den magiske kroppen» fra NRK og lyttet etter diftonger. Tidligere har vi brukt mye av kroppen til å telle. Et tema er ikke bare ett tema!

Skaperbehov.

For Gunnhild var det de praktiske fagene som fenget mest på skolen. Som én av bare fem elever i klassen på en liten bygdeskole var det få å sammenlikne seg med.

- Favorittfaget mitt var sløyd! Alle de andre var skikkelig skoleflinke, så jeg vet hvordan det er å føle seg dum og sitte med lekser i timevis hver dag, og å pugge ting i stedet for å lære dem.

Interessen for praktiske og kreative fag har hun beholdt. - Jeg har en million hobbyer, og liker å bruke dem i undervisningen. Det kan være alt fra fysiske aktiviteter som klatring og skogturer, til å spille gitar eller dyrke grønnsaker. I fjor fikk vi lage en egen skolehage her på skolen, så da fikk jeg utløp for skaperbehovet mitt på den måten, sier Gunnhild og ler.

Resultatene fra blant annet skolehagen kan man se på Facebook og Instagram under navnet «Naturfagsgruppa». Gunnhild og hennes kolleger legger ut bilder og film fra prosjekter, aktiviteter og turer og har etter hvert fått mange følgere blant lærere i hele Norge.

- For oss er det viktigst å komme ut og være i aktivitet, så kommer læringen automatisk. Man trenger ikke alltid legge så veldig til rette. La elevene erfare og utforske selv! Vi kan for eksempel gå på tur og plutselig se at det har kommet skudd på trærne. Da kan det bli en fin samtale rundt språk og dobbeltbetydning av ord, samtidig som vi snakker om løvtrær og årstider.

----

Vil du motta e-post med fagstoff som inspirerer? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

----

- Dette høres jo veldig idyllisk og perfekt ut. Blir det aldri mislykket?

- Joda, vi gjør også mye feil! Men da legger vi ut det på sidene våre også. Målet er å inspirere andre lærere til å leke og utforske mer, og da kan man ikke være redd for å gjøre feil.

Lek og lær.

Inspirasjonen til å bruke mer lek i undervisningen kom da Gunnhild så en film som dokumenterte hele det første skoleåret for en 6-åring i norsk skole, rett før hun skulle starte med en ny førsteklasse.

- Det var jo ingen lek der! Barnet hadde det ikke bra, og fikk det bare verre og verre utover året. Da bestemte jeg og en kollega oss for at «her skal det lekes, og vi skal ikke slutte med å leke!», forteller Gunnhild engasjert.

- Leking er barnas måte å bearbeide alt de lærer på. Vi har lite lekser, fordi barna skal ha tid til å leke og utvikle sosiale ferdigheter.

- Men hva med ting som er vanskelig og krever hardt arbeid? Skal det også være lek?

- Barna i denne klassen klarer helt fint å sitte i lang tid med en oppgave og greier å gruble og være frustrert. Så alt er ikke nødvendigvis gøy hele tiden, men jeg prøver å være litt gøyal selv, da, sier Gunnhild med et smil.

Livsmestring.

En annen viktig forutsetning for å lære, er at barna har det godt, mener Gunnhild og hennes kolleger. Derfor står følelser på programmet hver eneste dag i klasse 3B.

- Vi jobber mye med å snakke om følelser. Det kan handle om alt fra kroppsspråk til det å beskrive hvordan man kjenner igjen en følelse eller sette en farge på den. Når elevene har det godt, kan vi ha 100 prosent læring. Da får vi også bedre resultater.

Stemningen i klasserommet er rolig og konsentrert. Elevene samarbeider godt to og to, og de trenger lite hjelp fra læreren. Er de i tvil om plasseringen av en av organene går de frem til dukken, som de kaller Kong Harald (for også konger har tarmer!), og sjekker selv. De som blir tidlig ferdig hjelper de andre som har mer igjen å gjøre. Når alle er ferdige og alt er ryddet opp samler de seg på benkene igjen og snakker om hva de har lært.

- Jeg visste ikke at lungene lå oppå hjertet, sier en elev.

- Det var gøy å samarbeide, sier en annen.

Gunnhild sier at det er nettopp dette som er fint med å være lærer. - Det å jobbe med temaer på denne måten gjør at man lærer mer enn bare kunnskap. Det er det skole handler om. Man må lære dem livet. Det handler ikke bare om grammatikk.

Her kan du se resultatet av det elevene jobbet med: